Sluttrapport fra forskningsprosjektet om Memoz

Fra oppsummeringen (hele rapporten nederst):

En hovedmålsetning har vært å finne ut om eleven faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner. På alle skolene har vi sett eksempler på hvordan de mest digitalt kompetante elevene evnet å trekke veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre blant annet Piczo. Dette gjelder selvsagt i ulik grad, men mange av disse elevene viste stor kreativitet når de stod overfor problemer med teknologien. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.

Det er imidlertid vanskelig å konkludere i retning av at det er en sammenheng mellom "bedre produkter" og læringsutbytte. I flere av delprosjektene har vi sett at det er læringskulturen i klassen som ofte avgjør hvordan de digitale ressursene som tas i bruk, og i hvilken grad de bidrar til gode læringsprosesser hos elevene. Der hvor læreren/lærerne klarer å møte elevenes interesser og engasjement på en konstruktiv måte, er grunnlaget lagt for at teknologien kan bli en verdifull støtte for elevenes kunnskapsbygging.

Memoz synes å ha et potensiale som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc, men lærerne tok i varierende grad dette i bruk. I enkelte asv delstudiene tok ikke lærerne aktivt del i bruken av verktøyet. Opplæring ble gjort av forskerteamet, mens oppfølging i all hovedsak ble overlatt til en lærer som hadde elevene i andre fag. I dette tilfellet så vi klart at det gikk mye tid med til arbeid med lav produktivitet. Så lenge elevene raskt svar på såvel tekniske som faglige spørsmål var progresjonen god. Dette skjedde typisk under intensive samlinger med representanter fra forskerteamet til stede. I det elevene så ble overlatt til å arbeide videre på egen hånd fallt imidlertid progresjonen dramatisk. Dette skyldes i hovedsak forhold som ikke er knytett til Memoz, men viser likevel at det ikke er nok å introdusere et spennende verktøy dersom man unnlater å følge opp den faglige biten av undervisningenDet må sies at dette i hovedsak gjaldy en klasse som i utgangspunktet slet med motivasjonen, der flere av elevene viste liten vilje til selvstendig arbeid. Her har det imidlertid vært store forskjeller mellom de forskjellige gruppene. Det synes som om motiverte lærere i større grad evner å sette fokus på verktøyet som et utgangspunkt for å skape produkter som kan gi nye vinklinger på de faglige problemstillingene. I evalueringen fremholdt disse lærerne nettopp mulighetene som oppstår ved bruk av Memoz, og som gir en mulighet til å tenke kreativt i forhold til egne undervisningsopplegg . I motsatt ende av skalaen ser en eksempler på lærere som i mindre grad tenker fleksibelt rundt sine undervisningsopplegg, og hvor introduksjonen av et verktøy som Memoz ender opp med å være direkte kontraproduktivt.

Vi har videre sett eksempler på at elevenes læringsutbytte kan være godt, men at de memoz’ene de faktisk produserte ikke utnyttet det potensialet som verktøyet tilbyr. Dette kan oppsummeres som at elevene brukte flaten i Memoz mer til utsmykning enn til utforsking. Samtidig kunne vi også observere en rekke aktiviteter, knyttet til prosesser med å velge innhold og form på det som skulle presenteres, som ikke lar seg spore i de endelige produktet. Dette er i og for seg ikke noe som oppstår med nye verktøy, men fordi elevene i stor grad baserer presentasjonene på innholdskomponenter hentet fra nettet



Skolen kan få mye gratis dersom den klarer å trekke veksler på elevenes hverdagserfaringer. Programtyper elevene kjenner til fra før, minsker behovet for brukeropplæring. Langt viktigere er det likevel at programmene lar mange elever få en umiddelbar følelse av mestring. Når ungdom selv tar ansvar som medieprodusenter, gjerne også uten at prosessen er initiert av voksne, endres både språk og visuelle virkemidler. Barn og unge må selv få gjøre seg kjent i hypertekstlandskapet, ikke bare gjenom å se på fremstillinger lagd av andre, men gjennom selv å lage sine representasjoner av kunnskapen.

Økende bruk av nettbaserte kilder gjør det nødvendig å forholde seg til nye spørsmål om kunnskapens kilder. Elevens arbeid i Memoz har vært nært knyttet til nettbaserte innholdsressurser, noe som gir læreren både en begrunnelse for og et verktøy til å motivere elevene til refleksjon over kildetyper, kildekritikk og kildereferanser. Det er imidlertid vesentlig at man tar tak i disse problemstillingene, og evner å sette elevenes aktiviteter inne i en sammenheng som tjener undervisningsens formål. At elevene kan trekke veksler på erfaringer fra sin private mediebruk betyr ikke at dette kan implemnteres i undervisningen uten en kritisk oppfølging fra lærere, som gir anvendelsen av elevenes kompetanse en retning, slik at arbeidsprosessene og de medieproduktene som produseres får en faglig verdi.

Sluttrapport Memoz (PDF)

Rapport om digitale læringsressurser

Rapport om "Dagens og morgensdags studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning" er resultatet av fokusgruppeintervjuer med tre segmenter: ungdomsskoleelever, elever i videregående skole og studenter i høyere utdanning.

• Norske elever og studenter er generelt lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.
• Misnøyen er størst blant de yngste elevene.
  
  
• Både morgendagens og dagens studenter gir uttrykk for at det er svært grunnleggende faktorer som svikter.

Eksempler er:

• Vilkårlig bruk avhengig av institusjon og lærer.
• Dårlig digital kompetanse hos lærer.
• Dårlig infrastruktur som gir utslag i trege og ustabile systemer.
• Morgendagens studenter forventer at bruken av digitale læringsressurser skal bli mer utbredt og mer profesjonelt administrert i høyere utdanning.
• Bruk av digitale læringsressurser blir sett på som viktig, men ikke avgjørende.
• Digitalisering av læringsprosessen må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.

Netlife Research, Dagens og morgendagens stud... 28.10.08.pdf 552,81 kB

Mimi Ito om ungdoms positive bruk av nettet

Mimi Ito var keynote under AOIR08, der et paper om Memoz ble presentert i en av parallellsesjonene. Ito presenterte funn fra forskningsprosjektet som hun snakker om i denne videoen:



ITU skriver på sine nettsider at studien, som er gjennomført ved University of California, viser at tenåringer utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, men at dette i liten grad forstås eller verdsettes av voksne.

"There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the digital age.", sier Ito, som har skrevet rapporten fra studien.

Staten må bruke delingskulturen på Internett

Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems. Det går frem av rapporten eBorger 2.0, som i dag ble overlevert fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Rapporten har undertittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, og er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SINTEF anbefaler at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere heller enn passive mottakere av informasjon.

Anbefalingene fra forskerne betyr at offentlig informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig og gjenbrukbar, og at det offentlige i større grad må eksperimentere og ta sjanser. Rapporten trekker fram eksempler på innovative tjenester fra andre land, for eksempel USA og Storbritannia.

Last ned eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF-format)

Rapporten er utarbeidet av Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF.

Ny rapport: Staten m�bruke delingskulturen på Internett - regjeringen.no

Underveisrapport

Statusrapport Memoz som oppsummerer arbeidet så langt, og synliggjør de gjennomførte og planlagte leveransene fra prosjektet.

Rapporten lå til grunn for en presentasjon ved en workshop arrangert av ITU den 6. oktober. Innholdet ble også presentert via denne memozen, og kan oppsummeres slik:

Prosjektet har i all hovedsak blitt gjennomført som planlagt, dog med noen forsinkelser i forhold til opprinnelig tidsplan. Dette skyldes i all hovedsak at samarbeidspartnere, som vi hadde en klar intensjonsavtale med, trakk seg før arbeidet kom skikkelig i gang (mer om dette under samarbeidspartnere).

Prosjektet har så langt blitt presentert ved to internasjonale konferanser, og en presentasjon nå i oktober - også denne ved en internasjonal konferanse. Tre artikler / bokkapitler er allerede under utarbeidelse, mens en fjerde er så vidt påbegynt. Arbeidet med disse artiklene vil fortsette ut over høsten, men vil trolig ikke være fullstendig ferdigstilt ved utgangen av prosjektperioden.

Foreløpige funn fra delprosjektene
I større grad enn tidligere bringer elever med seg erfaringer fra privat bruk av Internettet i åpne og semi-åpne system (f.eks Facebook, MSN, Piczo, YouTube m fl). Introduksjon av åpne system som Memoz blir dermed lettere og er en del av en eksisterende elevpraksis. Vi har sett en rekke eksempler på hvordan elevene trekker direkte veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. Elevene tar dermed i bruk sitt personlige tilfang av kompetanser som de har lært seg i, for dem, mer meningsfulle kontekster. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre Piczo. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.

Memoz synes å gi lærere et verktøy til å tenke kreativt rundt bruk av IKT i sin undervisning. Verktøyet fungerer som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc. Fokus på (gjen)bruk av eksisterende ressurser endrer i mange tilfeller skoleoppgaver mot å tilpasse, drøfte, lage nye sammenhenger heller enn å liste opp fakta.

Rapport om "nettverksssamfunnet"

I forbindelse med forskningsprogrammet "Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor" har Institutt for samfunnsforskning levert en rapport på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet: "Nettverkssamfunn og frivillig organisering".

Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.

Rapporten "Nettverkssamfunn og frivillig organisering? (pdf-format)