Ken Robinson om kreativitet, og hvordan denne forsvinner gjennom skolegang:
torsdag 18. desember 2008
Rapport om digitale læringsressurser
Rapport om "Dagens og morgensdags studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning" er resultatet av fokusgruppeintervjuer med tre segmenter: ungdomsskoleelever, elever i videregående skole og studenter i høyere utdanning.
- Norske elever og studenter er generelt lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.
- Misnøyen er størst blant de yngste elevene.
- Både morgendagens og dagens studenter gir uttrykk for at det er svært grunnleggende faktorer som svikter.
Eksempler er:
- Vilkårlig bruk avhengig av institusjon og lærer.
- Dårlig digital kompetanse hos lærer.
- Dårlig infrastruktur som gir utslag i trege og ustabile systemer.
- Morgendagens studenter forventer at bruken av digitale læringsressurser skal bli mer utbredt og mer profesjonelt administrert i høyere utdanning.
- Bruk av digitale læringsressurser blir sett på som viktig, men ikke avgjørende.
- Digitalisering av læringsprosessen må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.
torsdag 11. desember 2008
Status for Program for digital kompetanse
Abelia har fått utarbeidet en evaluering av kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse. Her slås det fast at Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i begrenset grad tatt i bruk til læringsformål.
Rambøll Management har på oppdrag fra Abelia gjennomført en statusbeskrivelse av Program for digital kompetanse 2004-2008. Evalueringen viser at av de ni delmålene som er oppnådd er syv på feltet infrastruktur.
Det er et dårlig etablert marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål.
Vi trenger mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål. Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler. En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten.
Flere rapporter med samme budskap
Vedlagt under er en rapport fra FAFO og Econ Poyry om IKT i utdanningen (Bare bok gjør ingen klok) som konkluderer med mye av det samme som Rambøll. Det er en avsporing å gi alle PC før de pedagogiske modellene er på plass.
En rapport fra Europakommisjonen vedlagt under konkluderer med at informasjons- og kommunikasjonsteknologi ikke benyttes nok i europeiske utdanningssystemer. Rapporten beskriver hvordan bruken av e-læring har utviklet seg i Europa siden 2000 og at utdanningssystemene må reformeres for å møte de teknologiske endringene som skjer i samfunnet.
Abelia
Rambøll Management har på oppdrag fra Abelia gjennomført en statusbeskrivelse av Program for digital kompetanse 2004-2008. Evalueringen viser at av de ni delmålene som er oppnådd er syv på feltet infrastruktur.
Det er et dårlig etablert marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål.
Vi trenger mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål. Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler. En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten.
Flere rapporter med samme budskap
Vedlagt under er en rapport fra FAFO og Econ Poyry om IKT i utdanningen (Bare bok gjør ingen klok) som konkluderer med mye av det samme som Rambøll. Det er en avsporing å gi alle PC før de pedagogiske modellene er på plass.
En rapport fra Europakommisjonen vedlagt under konkluderer med at informasjons- og kommunikasjonsteknologi ikke benyttes nok i europeiske utdanningssystemer. Rapporten beskriver hvordan bruken av e-læring har utviklet seg i Europa siden 2000 og at utdanningssystemene må reformeres for å møte de teknologiske endringene som skjer i samfunnet.
Abelia
torsdag 4. desember 2008
Mimi Ito om ungdoms positive bruk av nettet
Mimi Ito var keynote under AOIR08, der et paper om Memoz ble presentert i en av parallellsesjonene. Ito presenterte funn fra forskningsprosjektet som hun snakker om i denne videoen:
ITU skriver på sine nettsider at studien, som er gjennomført ved University of California, viser at tenåringer utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, men at dette i liten grad forstås eller verdsettes av voksne.
"There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the digital age.", sier Ito, som har skrevet rapporten fra studien.
ITU skriver på sine nettsider at studien, som er gjennomført ved University of California, viser at tenåringer utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, men at dette i liten grad forstås eller verdsettes av voksne.
"There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the digital age.", sier Ito, som har skrevet rapporten fra studien.
Nye funksjoner i Memoz
Selve forskningsprosjektet knyttet til Memoz nærmer seg slutten, og det har etter hvert blitt en god del artikler og konferansebidrag. Parallelt har Mediesenteret jobbet videre med å utvikle funksjoner i Memoz. Dan har gjort en kjempejobb og implementert hele ønskelista.
Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale.
En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...
Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.
Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale.
En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.
tirsdag 4. november 2008
Staten må bruke delingskulturen på Internett
Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems. Det går frem av rapporten eBorger 2.0, som i dag ble overlevert fornyingsminister Heidi Grande Røys.
Rapporten har undertittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, og er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SINTEF anbefaler at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere heller enn passive mottakere av informasjon.
Anbefalingene fra forskerne betyr at offentlig informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig og gjenbrukbar, og at det offentlige i større grad må eksperimentere og ta sjanser. Rapporten trekker fram eksempler på innovative tjenester fra andre land, for eksempel USA og Storbritannia.
Last ned eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF-format)
Rapporten er utarbeidet av Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF.
Ny rapport: Staten m�bruke delingskulturen på Internett - regjeringen.no
onsdag 29. oktober 2008
torsdag 23. oktober 2008
Vil endre "nettvettreglene"
Petter Bae Brandtzæg hevder at nettvettreglene dreper muligheter for utvikling av digital kompetanse:
I dag sees sosial medier og Internett som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral, noe også Kunnskapsminister Solhjell poengterte på konferansen ”Sosiale medier og læring” ved Universitetet i Oslo 16. oktober. Dessverre vil en utnyttelse av delingskulturen gå i stå om barna er anonyme på Internett. Nettvettregler skal både lære og bevisstgjøre barna, deres foreldre og skolen om hvordan de og barn i aldrene 0-18 skal forholde seg til Internett. Det er derfor avgjørende at disse reglene utformes så presist som mulig og at de snarest fjerner reglen om anonymitet og at en ikke kan publisere bilder av seg selv på Internett. Barn og unge i alderen 10 år og oppover må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett.
Cyberetikk
I dag sees sosial medier og Internett som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral, noe også Kunnskapsminister Solhjell poengterte på konferansen ”Sosiale medier og læring” ved Universitetet i Oslo 16. oktober. Dessverre vil en utnyttelse av delingskulturen gå i stå om barna er anonyme på Internett. Nettvettregler skal både lære og bevisstgjøre barna, deres foreldre og skolen om hvordan de og barn i aldrene 0-18 skal forholde seg til Internett. Det er derfor avgjørende at disse reglene utformes så presist som mulig og at de snarest fjerner reglen om anonymitet og at en ikke kan publisere bilder av seg selv på Internett. Barn og unge i alderen 10 år og oppover må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett.
Cyberetikk
mandag 20. oktober 2008
fredag 17. oktober 2008
Ungdoms bruk av sosiale nettsteder
Forskeren mener tenåringene utfører de samme aktivitetene og opplever de samme tingene på et nettsamfunn som det de ville gjort om de hadde møttes på en kafé eller på gata utenfor en kiosk.
− Dette kan vi forklare ved å se på samhandlingen som utspiller seg på den sosiale weben. Gjennom mine undersøkelser har jeg funnet utallige eksampler på fleip og flørt. Samtidig utveksler de sladder, hjelper hverandre med lekser og deler personlige refleksjoner. Hele interaksjonen er enormt identitetsskapende.
boyd trekker frem tre nøkkelkomponenter som hører til et nettsamfunn.
For det første oppretter du en profil hvor du kan fremstille deg selv slik du vil. For det andre må du forholde deg til fjerne og nære venner. På den måten lærer ungdommene å håndtere kompliserte sosiale relasjoner. For det tredje er det en arena som ungdommene kan delta i sin egen studie.
- Dette er særlig aktuelt i USA der vi mangler offentlig kommunikasjonssystem og kriminaliteten er stor. Mange ungdommer får ikke lov til å forlate hjemmet av sine egne foreldre. Jeg ser forskjell på nettsamfunn i USA og Europa. I Europa fungerer nettsamfunnene som supplement til det å være sammen på vanlig måte, men i USA har en større del av ungdomskulturen og unges sosiale omgang beveget seg inn i nettsamfunn.
Likhetstrekkene mellom tradisjonelle møter og digitalsamhandling er sterke. Likevel er det forskjeller som det er verdt å merke seg. - Nettet kjennetegnes ved at alt er søkbart. Det gjør det mulig å kopiere hverandre. Videre forholder nettbrukeren seg til et usynlig publikum. Dine utsagn, handlinger og fremferd kan følges og vurderes. Ikke bare her og nå, men også flere år senere. Interaksjonen krever at ungdommene utvikler enorme ferdigheter i sosialt samspill.
ITU - danah boyd
− Dette kan vi forklare ved å se på samhandlingen som utspiller seg på den sosiale weben. Gjennom mine undersøkelser har jeg funnet utallige eksampler på fleip og flørt. Samtidig utveksler de sladder, hjelper hverandre med lekser og deler personlige refleksjoner. Hele interaksjonen er enormt identitetsskapende.
boyd trekker frem tre nøkkelkomponenter som hører til et nettsamfunn.
For det første oppretter du en profil hvor du kan fremstille deg selv slik du vil. For det andre må du forholde deg til fjerne og nære venner. På den måten lærer ungdommene å håndtere kompliserte sosiale relasjoner. For det tredje er det en arena som ungdommene kan delta i sin egen studie.
- Dette er særlig aktuelt i USA der vi mangler offentlig kommunikasjonssystem og kriminaliteten er stor. Mange ungdommer får ikke lov til å forlate hjemmet av sine egne foreldre. Jeg ser forskjell på nettsamfunn i USA og Europa. I Europa fungerer nettsamfunnene som supplement til det å være sammen på vanlig måte, men i USA har en større del av ungdomskulturen og unges sosiale omgang beveget seg inn i nettsamfunn.
Likhetstrekkene mellom tradisjonelle møter og digitalsamhandling er sterke. Likevel er det forskjeller som det er verdt å merke seg. - Nettet kjennetegnes ved at alt er søkbart. Det gjør det mulig å kopiere hverandre. Videre forholder nettbrukeren seg til et usynlig publikum. Dine utsagn, handlinger og fremferd kan følges og vurderes. Ikke bare her og nå, men også flere år senere. Interaksjonen krever at ungdommene utvikler enorme ferdigheter i sosialt samspill.
ITU - danah boyd
torsdag 16. oktober 2008
Arkitektur og IKT
Koblingene mellom arkitektur informasjons- design, hvordan en strukturerer informasjon, sosiale bruksmåter etc er mange. Jeg skal la de fleste ligge, men kan ikke la være å kommentere bygningen som AOIR08 arrangeres i. Det danske IT-Universitetet er Danmarks yngste universitet, og flyttet inn i sitt nåværende husvære i 2004. Ut fra førsteinntrykket tjener denne bygningen formålet noe til de grader. Her ser det ut til at de riktige grepene er gjort, med store fellesareal, en mengde grupperom, god tilgang på datamaskiner - enten man vil benytte en stasjonær eller har med sin egen. Et sted jeg ville kunne trives som student, og sikker som lærer også for den saks skyld.Konferansen omfatter til sammen rundt 270 innlegg, så her er det nok et og annet som forsvinner i mengden. Var en smule bekymret da mitt innlegg var satt opp kl 9.00 i morges, men rommet ble rimelig fullt. Fordelen med mange grupper er også at de som kommer stort sett er genuint interessert i tema, noe som gir kvalifiserte spørsmål i etterkant. Alt i alt en god opplevelse, selv om presentasjoner på engelsk alltid er litt mer virent enn på morsmålet.
onsdag 15. oktober 2008
Presentation AOIR08
Presentation by Jon Hoem at AOIR08 - Internet Research 9.0: Rethinking Community, Rethinking Place. The paper "Spatial webpublishing and bricolage" was presented like this:
lørdag 11. oktober 2008
Opening Up Education
MIT Press har precis kommit ut med en intressant antologi om öppna digitala lärresurser: Opening Up Education - The Collective Advancement of Education through Open Technology, Open Content, and Open Knowledge. Den är redigerad av Tory Iiyoshi, chef för Knowledge Media Laboratory på The Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching, och Vijay Kumar, som är ansvarig för Office of Educational Innovation and Technology på MIT.
Antologin är släppt under en Creative Commons-licens, och kan både laddas ner gratis som PDF och läsas fritt på skärmen via ebokstjänsten Scribd. Den kan förstås även köpas i tryckt format.
Via Framtidens lärande - KK-stiftelsen
Underveisrapport
Statusrapport Memoz som oppsummerer arbeidet så langt, og synliggjør de gjennomførte og planlagte leveransene fra prosjektet.Rapporten lå til grunn for en presentasjon ved en workshop arrangert av ITU den 6. oktober. Innholdet ble også presentert via denne memozen, og kan oppsummeres slik:
Prosjektet har i all hovedsak blitt gjennomført som planlagt, dog med noen forsinkelser i forhold til opprinnelig tidsplan. Dette skyldes i all hovedsak at samarbeidspartnere, som vi hadde en klar intensjonsavtale med, trakk seg før arbeidet kom skikkelig i gang (mer om dette under samarbeidspartnere).
Prosjektet har så langt blitt presentert ved to internasjonale konferanser, og en presentasjon nå i oktober - også denne ved en internasjonal konferanse. Tre artikler / bokkapitler er allerede under utarbeidelse, mens en fjerde er så vidt påbegynt. Arbeidet med disse artiklene vil fortsette ut over høsten, men vil trolig ikke være fullstendig ferdigstilt ved utgangen av prosjektperioden.
Foreløpige funn fra delprosjektene
I større grad enn tidligere bringer elever med seg erfaringer fra privat bruk av Internettet i åpne og semi-åpne system (f.eks Facebook, MSN, Piczo, YouTube m fl). Introduksjon av åpne system som Memoz blir dermed lettere og er en del av en eksisterende elevpraksis. Vi har sett en rekke eksempler på hvordan elevene trekker direkte veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. Elevene tar dermed i bruk sitt personlige tilfang av kompetanser som de har lært seg i, for dem, mer meningsfulle kontekster. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre Piczo. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.
Memoz synes å gi lærere et verktøy til å tenke kreativt rundt bruk av IKT i sin undervisning. Verktøyet fungerer som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc. Fokus på (gjen)bruk av eksisterende ressurser endrer i mange tilfeller skoleoppgaver mot å tilpasse, drøfte, lage nye sammenhenger heller enn å liste opp fakta.
søndag 28. september 2008
Rapport om "nettverksssamfunnet"
I forbindelse med forskningsprogrammet "Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor" har Institutt for samfunnsforskning levert en rapport på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet: "Nettverkssamfunn og frivillig organisering".
Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.
Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.
Rapporten "Nettverkssamfunn og frivillig organisering? (pdf-format)
fredag 26. september 2008
Forskere og Wikipedia
Olav Øvrebø og Torgeir Nærland oppsummerer Vox Publicas artikkelserie om Wikipedia og forskere. I kronikken i Aftenposten ber de forskere om å Ta ansvar på Wikipedia, og kommer samtidig med noen konkrete forslag:
- Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
- Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
- Forskere burde i høyere grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
- Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universiteter og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
- Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy . Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin "matematikk, kunnskap og Wikipedia".
tirsdag 16. september 2008
Store Norske blir endelig en åpen ressurs
I januar 2009 vil Store norske leksikon gjøre innholdet fritt tilgjengelig, og man innser dermed at det ikke finnes noe alternativ til gratis på nettet. Samtidig åpnes det for at alle som ønsker det kan legge inn artikler på sine interessefelt. Dette vil selvsagt kreve aktiv "røkting", og en kan søke om å bli fagansvarlig på en rekke fagområder. Målet er etterhvert å få opp mot 1000 fagansvarlige.
Ifølge Dagbladet er det budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året. Det høres ut som en noenlunde realistisk målsetning, i alle fall dersom man allierer seg med partnere som kan generere trafikk (noen bør hviske "NRK" i øret til Giske). Olav Øvrebø viser til Spiegel Wissen som aktivt kobler nyheter med materiale fra leksikon. Han påpeker videre at denne modellen har et stort potensiale, og bør gjøre Store Norske til en svært interessant partner for norske leverandører av nyheter.
Aftenposten skriver at Nasjonalbiblioteket skal bidra med lister med anbefalt utdypende lesning. Videre at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum vil bidra med en million kroner hvert av de kommende tre årene for å sørge for tilrettelegging mot landets museer, biblioteker og arkiver.
Ifølge Dagbladet er det budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året. Det høres ut som en noenlunde realistisk målsetning, i alle fall dersom man allierer seg med partnere som kan generere trafikk (noen bør hviske "NRK" i øret til Giske). Olav Øvrebø viser til Spiegel Wissen som aktivt kobler nyheter med materiale fra leksikon. Han påpeker videre at denne modellen har et stort potensiale, og bør gjøre Store Norske til en svært interessant partner for norske leverandører av nyheter.
Aftenposten skriver at Nasjonalbiblioteket skal bidra med lister med anbefalt utdypende lesning. Videre at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum vil bidra med en million kroner hvert av de kommende tre årene for å sørge for tilrettelegging mot landets museer, biblioteker og arkiver.
torsdag 4. september 2008
Oppsummering av workshop den 25. august
Artikler og bokkapitler
- Romlig publikasjon og kropslig refleksjon :: Teknologistøtta læring og opplevelse av historie
Rune Baggetun, Jo Wake
- Romlig publisering på Rommen
Magnus J. Bliksrud, Egil G. Skogseth og Svein Østerud.
- Den topografiske tekst
Jon Hoem og Ture Schwebs
Under planlegging
- Romlig publisering og selvpresentasjon ved St Paul
Jon Hoem, Ture Schwebs, Rune Baggetun
Bidrag ved internasjonale konferanser
- Memoz: Spatial Webpublishing
Jon Hoem (BlogTalk 2008)
- Design and understanding of non sequential multimodal texts
Magnus Johan Bliksrud (Multimodality and Learning: New Perspectives on Knowledge, Representation and Communication)
- Spatial webpublishing and bricolage
Jon Hoem (IR 9.0: Rethinking Communities, Rethinking Place)
fredag 22. august 2008
Sosial web og læring
Konferanse om sosial web og læring, 16. oktober
Blant foredragsholderne er Danah Boyd , en ung og fremtredende forsker fra USA, som gjennom selv å delta i ulike nettsamfunn studerer hvordan ungdom sosialiserer og representerer seg selv på nett.
Neil Selwyn fra London Knowledge Lab, som har arbeidet med hvordan det nye sosiale nettet kan brukes i skolen, og bidrar med konkrete innspill til nye arbeidsmåter og muligheter for skolen
Universitetet i Oslo 16. oktober fra 10.00–15.30.
Mer på ITUs nettsider.
Blant foredragsholderne er Danah Boyd , en ung og fremtredende forsker fra USA, som gjennom selv å delta i ulike nettsamfunn studerer hvordan ungdom sosialiserer og representerer seg selv på nett.
Neil Selwyn fra London Knowledge Lab, som har arbeidet med hvordan det nye sosiale nettet kan brukes i skolen, og bidrar med konkrete innspill til nye arbeidsmåter og muligheter for skolen
Universitetet i Oslo 16. oktober fra 10.00–15.30.
Mer på ITUs nettsider.
JotYou
JotYou - så definitivt en spennede tjeneste, som gir en rekke muligheter knyttet til lokasjon:
>Videoen i høy kvalitet
>Videoen i høy kvalitet
lørdag 16. august 2008
Digital etnografi
Tidligere i sommer holdt Michael Wesch et foredrag ved Library of Congress om bruken av YouTube. Bloggen hans, knyttet til undervisning i Digital Ethnography, er også vel verd å kikke på.
Via Leif Harboe.
Via Leif Harboe.
søndag 10. august 2008
Sprout
Gunnar Liestøl jobbet for noen år siden med et ITU-prosjekt der målet var å utvikle "korte audio-visuelle noder som både presenterer et emne/tema og introduserer kvalitetssikrede digitale ressurser". Det jeg så demonstrert var laget ved hjelp av LiveStage, men så vidt jeg kan se bør Sprout kunne gjøre jobben...
torsdag 12. juni 2008
Rapport om "Nye nettfenomener"
Nye nettfenomener er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).
Rapport Nye nettfenomener. Staten og delekulturen (pdf)
Utrykt vedlegg 1 - foranalysen (pdf)
Utrykt vedlegg 2 - spørreundersøkelsen (pdf)
Utrykt vedlegg 3 - fokusgruppene (pdf)
søndag 1. juni 2008
Memoz i Firefox 3
Internet explorer er fremdeles en hodepine - snart omdøpt til Intetnet explorer. Selv nyere versjoner av IE nekter å vise kart i Memoz ( vet ikke om det skyldes at de ikke vil være venner med Google), og opplastingstiden blir mange ganger lengre enn hva tilfellet er i Firefox.
Med andre ord: Sjekk Firefox.no og last ned versjon 3 når den er klar. Firefox lar seg ofte installere selv om du ikke har fulle administrasjonrettigheter på maskinen din, så det er verd å gjøre et forsøk - og samtidig befri seg selv fra IE-åket.
onsdag 14. mai 2008
VoiceThread - nyttig supplement til Memoz
VoiceThread er et verktøy som bør egne seg utmerket til "miniforelesninger" på nettet og hvor det er mange muligheter for å bruk i Memoz. Med dette kommer det auditive inn på en måte som åpenbart lar seg integrere i en "HTML-boks" i Memoz samtidig som brukergrensesnittet er så enkelt at både lærere og elever raskt vil lære å implementere det.
Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.
Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.
Ryktene sier at en herværende læringsplattform har kommet med muligheter for opptak av lyd og video direkte i nettleseren. Skulle du ha behov knyttet til undervisning, samtidig som du ønsker å benytte en mer fleksibel tjeneste er det en glede å melde at VoiceThread kommer i en egen versjon for undervisning :)
Her har får du bedre kontroll med hvem som får kommentere, og slipper dermed å moderere kommentarene.
En kjapp test i Memoz blir seende slik ut:
Her kombineres en rekke ulike elementer og eksemplifiserer styrken ved den romlige publiseringsformen som memoz representerer i kombinasjon med ulike lineære uttrykksformer: Videoen fra Google video, presentasjonen laget med Google Presenter og bilde-lyd-presentasjonen laget med VoiceThread der brukerne kan føre en annen samtale enn den det åpens for gjennom de tekstlige kommentarene til objektene i Memoz.
Slik kan det åpenbart jobbes med sammensatte tekster, på en måte som er genuin for nettmediene og der koblingen til de verktøyene som ungdom bruker til daglig blir gjort så sømløs som mulig.
Via JaO
Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.
Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.Ryktene sier at en herværende læringsplattform har kommet med muligheter for opptak av lyd og video direkte i nettleseren. Skulle du ha behov knyttet til undervisning, samtidig som du ønsker å benytte en mer fleksibel tjeneste er det en glede å melde at VoiceThread kommer i en egen versjon for undervisning :)
Her har får du bedre kontroll med hvem som får kommentere, og slipper dermed å moderere kommentarene.
En kjapp test i Memoz blir seende slik ut:
Her kombineres en rekke ulike elementer og eksemplifiserer styrken ved den romlige publiseringsformen som memoz representerer i kombinasjon med ulike lineære uttrykksformer: Videoen fra Google video, presentasjonen laget med Google Presenter og bilde-lyd-presentasjonen laget med VoiceThread der brukerne kan føre en annen samtale enn den det åpens for gjennom de tekstlige kommentarene til objektene i Memoz.
Slik kan det åpenbart jobbes med sammensatte tekster, på en måte som er genuin for nettmediene og der koblingen til de verktøyene som ungdom bruker til daglig blir gjort så sømløs som mulig.
Via JaO
søndag 2. mars 2008
torsdag 28. februar 2008
Google Sites
Det har gått temmelig lang tid siden Google kjøpte opp JotSpot, men det ser ut til at de har benyttet ventetiden godt.
Med det som blir hetende Google Sites kan innholdet kan redigeres WYSIWYG, uten bruk av HTML-kode eller spesiell wiki-syntaks, men heldigvis ermanuell HTML-koding også mulig. Muligheten til å editere koden er noen ganger en uvurderlig feature.
Med Google Sites kan brukerne også publisere dokumenter fra andre Google-tjenester som Google Docs og Picasa, samt legge til vedlegg der innholdet blir søkbart.
Det har en stundt vært grunn til å spå at LMS-leverandørene kan komme til å utkonkurrert av Google Apps straks skolene innser at de kan få bedre, og gratis tjenester. Nå er det riktignok mange forhold som spiller inn, men den spådommen er ikke akkurat blitt mindre sansynlig etter dette. Videoen som presenteret Google Sites nevner da også undervisning som et konkret anvendelsesområde:
Med det som blir hetende Google Sites kan innholdet kan redigeres WYSIWYG, uten bruk av HTML-kode eller spesiell wiki-syntaks, men heldigvis ermanuell HTML-koding også mulig. Muligheten til å editere koden er noen ganger en uvurderlig feature.
Med Google Sites kan brukerne også publisere dokumenter fra andre Google-tjenester som Google Docs og Picasa, samt legge til vedlegg der innholdet blir søkbart.
Det har en stundt vært grunn til å spå at LMS-leverandørene kan komme til å utkonkurrert av Google Apps straks skolene innser at de kan få bedre, og gratis tjenester. Nå er det riktignok mange forhold som spiller inn, men den spådommen er ikke akkurat blitt mindre sansynlig etter dette. Videoen som presenteret Google Sites nevner da også undervisning som et konkret anvendelsesområde:
tirsdag 1. januar 2008
Styrket innsats for kvalitet i skolen
I sin nyttårstale i dag varslet statsminister Jens Stoltenberg at regjeringen i løpet av 2008 vil møte foreldre og skolefolk til samtaler om kvaliteten i skolen.
I talen sa han at de internasjonale undersøkelsene av kvaliteten i skolen er et alvorlig varsel for norsk skole. - Regjeringen har oppfattet beskjeden. Vi vil gå grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene, sa Stoltenberg.
I talen stilte han spørsmål ved om vi har gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen, og om for mye ansvar er lagt over på hver enkelt elev og de foresatte.
- Men fremfor alt vil vi styrke innsatsen i skolen. Vi vil forbedre leseopplæringen, sørge for bedre lærerutdanning og at flere lærere får etter- og videreutdanning. Vi skal ha flere timer i skolen og mer leksehjelp. Skolen skal være en plass for læring og for grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og matematikk.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har allerede varslet tiltak for å møte situasjonen. Regjeringen arbeider også med en stortingsmelding om kvalitet i skolen.
Nyttårstale 2008 - regjeringen.no
I talen sa han at de internasjonale undersøkelsene av kvaliteten i skolen er et alvorlig varsel for norsk skole. - Regjeringen har oppfattet beskjeden. Vi vil gå grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene, sa Stoltenberg.
I talen stilte han spørsmål ved om vi har gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen, og om for mye ansvar er lagt over på hver enkelt elev og de foresatte.
- Men fremfor alt vil vi styrke innsatsen i skolen. Vi vil forbedre leseopplæringen, sørge for bedre lærerutdanning og at flere lærere får etter- og videreutdanning. Vi skal ha flere timer i skolen og mer leksehjelp. Skolen skal være en plass for læring og for grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og matematikk.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har allerede varslet tiltak for å møte situasjonen. Regjeringen arbeider også med en stortingsmelding om kvalitet i skolen.
Nyttårstale 2008 - regjeringen.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Memoz er et verktøy for "romlig nettpublisering" laget ved Mediesenteret Høgskolen Bergen. Denne bloggen følger forskning relatert til bruk av Memoz i skolen.