onsdag 6. mai 2009

Stedsfremstilling med Memoz

Presentasjon av hvordan Memoz og romlig nettpublisering kan knyttes til "stedsfremstilling"

Google maps er et eksempel på en romlig publiseringsform der informasjon blir gjort mer anvendbar gjennom absolutt posisjonering.

Slik informasjon kan presenteres med ulike "skjermteknologier", også løsninger som lar brukerne være i mer direkte interaksjon med sine fysiske omgivelser (f eks "augmented reality").

Informasjonen vil her være avhengig av brukerens endrete posisjon, noe som kan betegnes som en relativ posisjonering. I motsatt ende av skalene finner vi romlige publiseringsformer som er mye brukt blant unge. En populær tjeneste er Piczo.com.

De estetiske prakisene domineres av uttrykk som befinner seg langt unna det som "voksenverdenen" regner som "pent".

Måten en jobber med å skape disse skjermuttrykkene har mye til felles med de arbeidsmåtene som kommer med nye, taktile skjermteknologier.

Det vi velger å betegne som "romlig nettpublisering" er knyttet til begge disse utviklingstrendene: informasjon som knyttes til posisjon og grensesnitt som har romlige egenskaper.

Dette kan videre ses som en del av en større utviklingstrend der tid får mindre betydning som betemmende faktor, samtidig som forhold knyttet til rom får større betydning for hvordan informasjon blir mediert.

Publiseringsverktøyet Memoz ? Memory organizer ? knytter publiseringen til disse utviklingstrendene. Ved hjelp av Memoz kan brukerne publisere romlig, samt knytte informasjon til posisjon.

Ved hjelp av Memoz kan brukerne plassere ulike medieobjekter på en flate som skalerer i det uendelige. Alle objekter kan hyperlinkes og navnet Memoz er valgt med referanse til Vannevar Bush, som var den første til å skissere prinsippene for hypertekst, og hans memex - memory extender.

Memoz ble laget for å legge til rette for brikolasje på weben. Tjenesten legger i stor grad opp til gjenbruk av eksisterende informasjon og tredjeparts tjenester.

En memoz (arbeidsflate) kan deles med andre brukere, slik at man kan samarbeide om et felles uttrykk. Ethvert objekt på flaten kan identifiseres med en unik URL. Når man lenker til et objekt sørger Memoz for at det automatisk scrolles frem til det aktuelle objektets nåværende posisjon på flaten.

Den romlige romlige representasjonen kan støtte hukommelsen på måter som i mindre grad kan oppnås ved andre memoreringsteknikker. Tankekart og konseptkart har lenge vært en romlig form med en rekke forskjellige bruksområder. Disse teknikkene representerer en måte å organisere informasjon på, som effektivt supplerer andre representasjonsformer.

Romlige presentasjonsformer har en lang historie i analoge medier, her representert ved Aby Warburg's Memnosyne Atlas. Eksisterende materiale, fortrinnsvis bøker, plansjer og fotografier, ble sammenstilt for utstillingsformål. Utstillingene ble avfotografert, og disse fotoene kunne deretter inngå i senere sammenstillinger.

Slike aktiviteter kan sammenlignes med brikolørens (les om brikolasje og selvfremstilling) : den som samler et forråd av elementer, uten konkrete tanker om senere bruk, og gjenbruker disse ved behov. Vuvox.com er et eksempel på en romlig publiseringsløsning som legger til rette for integrasjon av mediemateriell, lagret ved hjelp av andre tjenester. Glogster er en annen løsning for romlig nettpublisering. Resultatet blir en presentasjon som vises ved hjelp av Flash, og som enkelt kan inkluderes på andre nettsider.

De romlige publiseringsløsningene kan være vanskelige å kategorisere. Her skiller vi mellom grensesnittenes dimensjoner (tredimensjonalt impliserer at objekter kan plasseres over/under - foran/bak hverandre) og valgfrihet med tanke på tilfanget av medieelementer.

Denne kategoriseringen fanger imidlertid ikke opp en tredje parameter: hvorvidt løsningen har funksjonalitet for å knytte objekter til en absolutt posisjon.

Video, som demonstererer noen av funksjonene, samt hvordan Memoz får et zoombart grensesnitt i nettleseren Firefox:

En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.

Når en arbeider med Memoz gjør brukerne en rekke endringer knyttet til et objekt.

  • Objektene settes inn i en kontekst, f eks gjennom lenker fra eksterne nettsider eller andre memozer.
  • Objektene er del av en struktur på den enkelte flaten. Objekter kan knyttes til en meny med intralenker.
  • Objektenes innhold kan editeres som et vanlig innholdselement i et CMS.
  • Objektene kan til en hver tid omplasseres på flaten.

Denne memozen viser en elevproduksjon der oppgaven var å presentere en romans handling knyttet til steder. Eksemplet viser hvordan en elev med begrensete norskkunnskaper kan arbeide med Memoz. Den romlige publiseringsformen gir umiddelbar, visuell mestring, noe som etter hvert suppleres med skriftlig informasjon. Flere av memozene viser også hvordan elevene trekker veksler på eksisterende ferdigheter knyttet til Piczo. Overskriftene kan for eksempel bli laget i Piczo og så limt inn som HTML-kode i Memoz.

De romlige publiseringsformene har langt flere frihetsgrader enn andre presentasjonsformer, noe som også kan resultere i kaotiske uttrykk. De unge er langt på vei vant med slike estetiske uttrykk. Sett fra brikolørens synspunkt er det å samle elementer vel så viktig som "produktet". Sammenstillingen kan hele tiden endres og elementene fremstår i nye konstellasjoner. Romlig nettpublisering har et betydelig potensiale når det gjelder å lage presentasjoner som knytter informasjon til sted (posisjon i fysisk eller virtuelt rom). Vi kan her snakke om stedsfremstilling: hvordan en bruker velger å representere et sted.

En kan se for seg at en memoz knyttes tilen absolutt posisjon ved hjelp av GPS-koordinater og at man dermed kan hente ut informasjon og poste til systemet avhengig av brukerens posisjon når han benytter systemet.

søndag 3. mai 2009

Rapport fra ITUs inspirasjonsseminar

ITU gjennomførte en serie inspirasjonsseminarer i tidsrommet september 2008 - mars 2009 hvor fokuset var rettet mot hvordan skoleledere i videregående skole kan lykkes med utviklingen av digital kompetanse.

Den foreløpige rapporten oppsummerer erfaringene fra seminarene, og ITU ønsker nå kommentarer og innspill fra deltakerne til sluttrapporten.

ITU fortsetter satsningen på skoleledelse, og rapporten fra inspirasjonsseminarene sammen med kommentarer vil være med på å gi innspill og føringer for denne satsningen framover.

Et aktivt grep skoleledere kan gjøre, er å gjennomføre vår fritt tilgjengelige nettressurs ITU Mentor, som kan brukes til ytterligere refleksjon rundt skolens bruk av IKT. ITU Mentor gir konkrete råd og tips for å styrke skolens IKT-bruk og strategiarbeid, og ITU planlegger å følge opp skoler som gjennomfører ITU Mentor med videre kompetanseutviklingstiltak.

Last ned filInspirasjonsseminarrapport
(8 522kb)

Rapport fra ITUs inspirasjonsseminar : ITU