Artikkel i Digital kompetanse

Jeg kan nok ikke legge ut artikkelen ennå, så foreløpig er det bare å henvise til Digital kompetanse:

Artikkelen finnes i Digital kompetanse 2/2009

Memoz er et publiseringsverktøy for det vi kan kalle spatial nettpublisering, utviklet ved Mediesenteret Høgskolen i Bergen. Et forskningsprosjekt, finansiert gjennom ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser, har i 2008 sett på bruken av Memoz i undervisning og læring. Memoz har vært utprøvd i utvalgte klasser på Rommen skole - Oslo, Fana gymnas - Bergen, Laksevåg gymnas - Bergen, og St. Paul skole - Bergen.

Forskningsprosjektet knyttet til bruken av Memoz har hatt som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse (ITU Monitor, 2007). Det dokumenteres at bruken av datamaskiner i skolen ikke bare er et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men at dette i like stor grad er et spørsmål om kompetanse, samt hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.

Elevene som i dag møter skolen er oppvokst med Internett og World Wide Web. Idet elevene nærmer seg ungdomsskolen, er nettet den viktigste kommunikasjonskanalen for mange, viktigere enn bøker, aviser og kringkasting. En konsekvens av dette er at elevene bringer med seg til dels omfattende erfaringer fra sin private bruk av Internettet i åpne og semi-åpne sosiale nettfellesskap.

De sosiale bruksmåtene, sammen med mulighetene til å komme til orde med en personlig stemme, medfører at noen av de tradisjonelle skillene mellom offentlig og privat sfære forandres eller brytes ned. Konsekvensene er rask spredning av nye estetiske praksiser, noe som utfordrer de tradisjonelle arenaene for kulturdannelse. I nettmediene endres uttrykkene og produksjonsmåtene raskt. Produksjon og distribusjon av medietekster skjer ikke lenger bare individuelt, men også gjennom kollektive prosesser (Hoem, 2006).

Forskningsprosjektets hovedmålsetning har vært å finne ut om elevene faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner, samtidig som vi har ønsket å se på hvorvidt bruken av Memoz støtter lærernes undervisning på en formålstjenlig måte.

Stedsfremstilling med Memoz

Presentasjon av hvordan Memoz og romlig nettpublisering kan knyttes til "stedsfremstilling"

Google maps er et eksempel på en romlig publiseringsform der informasjon blir gjort mer anvendbar gjennom absolutt posisjonering.

Slik informasjon kan presenteres med ulike "skjermteknologier", også løsninger som lar brukerne være i mer direkte interaksjon med sine fysiske omgivelser (f eks "augmented reality").

Informasjonen vil her være avhengig av brukerens endrete posisjon, noe som kan betegnes som en relativ posisjonering. I motsatt ende av skalene finner vi romlige publiseringsformer som er mye brukt blant unge. En populær tjeneste er Piczo.com.

De estetiske prakisene domineres av uttrykk som befinner seg langt unna det som "voksenverdenen" regner som "pent".

Måten en jobber med å skape disse skjermuttrykkene har mye til felles med de arbeidsmåtene som kommer med nye, taktile skjermteknologier.

Det vi velger å betegne som "romlig nettpublisering" er knyttet til begge disse utviklingstrendene: informasjon som knyttes til posisjon og grensesnitt som har romlige egenskaper.

Dette kan videre ses som en del av en større utviklingstrend der tid får mindre betydning som betemmende faktor, samtidig som forhold knyttet til rom får større betydning for hvordan informasjon blir mediert.

Publiseringsverktøyet Memoz ? Memory organizer ? knytter publiseringen til disse utviklingstrendene. Ved hjelp av Memoz kan brukerne publisere romlig, samt knytte informasjon til posisjon.

Ved hjelp av Memoz kan brukerne plassere ulike medieobjekter på en flate som skalerer i det uendelige. Alle objekter kan hyperlinkes og navnet Memoz er valgt med referanse til Vannevar Bush, som var den første til å skissere prinsippene for hypertekst, og hans memex - memory extender.

Memoz ble laget for å legge til rette for brikolasje på weben. Tjenesten legger i stor grad opp til gjenbruk av eksisterende informasjon og tredjeparts tjenester.

En memoz (arbeidsflate) kan deles med andre brukere, slik at man kan samarbeide om et felles uttrykk. Ethvert objekt på flaten kan identifiseres med en unik URL. Når man lenker til et objekt sørger Memoz for at det automatisk scrolles frem til det aktuelle objektets nåværende posisjon på flaten.

Den romlige romlige representasjonen kan støtte hukommelsen på måter som i mindre grad kan oppnås ved andre memoreringsteknikker. Tankekart og konseptkart har lenge vært en romlig form med en rekke forskjellige bruksområder. Disse teknikkene representerer en måte å organisere informasjon på, som effektivt supplerer andre representasjonsformer.

Romlige presentasjonsformer har en lang historie i analoge medier, her representert ved Aby Warburg's Memnosyne Atlas. Eksisterende materiale, fortrinnsvis bøker, plansjer og fotografier, ble sammenstilt for utstillingsformål. Utstillingene ble avfotografert, og disse fotoene kunne deretter inngå i senere sammenstillinger.

Slike aktiviteter kan sammenlignes med brikolørens (les om brikolasje og selvfremstilling) : den som samler et forråd av elementer, uten konkrete tanker om senere bruk, og gjenbruker disse ved behov. Vuvox.com er et eksempel på en romlig publiseringsløsning som legger til rette for integrasjon av mediemateriell, lagret ved hjelp av andre tjenester. Glogster er en annen løsning for romlig nettpublisering. Resultatet blir en presentasjon som vises ved hjelp av Flash, og som enkelt kan inkluderes på andre nettsider.

De romlige publiseringsløsningene kan være vanskelige å kategorisere. Her skiller vi mellom grensesnittenes dimensjoner (tredimensjonalt impliserer at objekter kan plasseres over/under - foran/bak hverandre) og valgfrihet med tanke på tilfanget av medieelementer.

Denne kategoriseringen fanger imidlertid ikke opp en tredje parameter: hvorvidt løsningen har funksjonalitet for å knytte objekter til en absolutt posisjon.

Video, som demonstererer noen av funksjonene, samt hvordan Memoz får et zoombart grensesnitt i nettleseren Firefox:

En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.

Når en arbeider med Memoz gjør brukerne en rekke endringer knyttet til et objekt.

• Objektene settes inn i en kontekst, f eks gjennom lenker fra eksterne nettsider eller andre memozer.
• Objektene er del av en struktur på den enkelte flaten. Objekter kan knyttes til en meny med intralenker.
• Objektenes innhold kan editeres som et vanlig innholdselement i et CMS.
• Objektene kan til en hver tid omplasseres på flaten.

Denne memozen viser en elevproduksjon der oppgaven var å presentere en romans handling knyttet til steder. Eksemplet viser hvordan en elev med begrensete norskkunnskaper kan arbeide med Memoz. Den romlige publiseringsformen gir umiddelbar, visuell mestring, noe som etter hvert suppleres med skriftlig informasjon. Flere av memozene viser også hvordan elevene trekker veksler på eksisterende ferdigheter knyttet til Piczo. Overskriftene kan for eksempel bli laget i Piczo og så limt inn som HTML-kode i Memoz.

De romlige publiseringsformene har langt flere frihetsgrader enn andre presentasjonsformer, noe som også kan resultere i kaotiske uttrykk. De unge er langt på vei vant med slike estetiske uttrykk. Sett fra brikolørens synspunkt er det å samle elementer vel så viktig som "produktet". Sammenstillingen kan hele tiden endres og elementene fremstår i nye konstellasjoner. Romlig nettpublisering har et betydelig potensiale når det gjelder å lage presentasjoner som knytter informasjon til sted (posisjon i fysisk eller virtuelt rom). Vi kan her snakke om stedsfremstilling: hvordan en bruker velger å representere et sted.

En kan se for seg at en memoz knyttes tilen absolutt posisjon ved hjelp av GPS-koordinater og at man dermed kan hente ut informasjon og poste til systemet avhengig av brukerens posisjon når han benytter systemet.

Rapport fra ITUs inspirasjonsseminar

ITU gjennomførte en serie inspirasjonsseminarer i tidsrommet september 2008 - mars 2009 hvor fokuset var rettet mot hvordan skoleledere i videregående skole kan lykkes med utviklingen av digital kompetanse.

Den foreløpige rapporten oppsummerer erfaringene fra seminarene, og ITU ønsker nå kommentarer og innspill fra deltakerne til sluttrapporten.

ITU fortsetter satsningen på skoleledelse, og rapporten fra inspirasjonsseminarene sammen med kommentarer vil være med på å gi innspill og føringer for denne satsningen framover.

Et aktivt grep skoleledere kan gjøre, er å gjennomføre vår fritt tilgjengelige nettressurs ITU Mentor, som kan brukes til ytterligere refleksjon rundt skolens bruk av IKT. ITU Mentor gir konkrete råd og tips for å styrke skolens IKT-bruk og strategiarbeid, og ITU planlegger å følge opp skoler som gjennomfører ITU Mentor med videre kompetanseutviklingstiltak.

Inspirasjonsseminarrapport
(8 522kb)

Rapport fra ITUs inspirasjonsseminar : ITU

Sluttrapport fra forskningsprosjektet om Memoz

Fra oppsummeringen (hele rapporten nederst):

En hovedmålsetning har vært å finne ut om eleven faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner. På alle skolene har vi sett eksempler på hvordan de mest digitalt kompetante elevene evnet å trekke veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre blant annet Piczo. Dette gjelder selvsagt i ulik grad, men mange av disse elevene viste stor kreativitet når de stod overfor problemer med teknologien. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.

Det er imidlertid vanskelig å konkludere i retning av at det er en sammenheng mellom "bedre produkter" og læringsutbytte. I flere av delprosjektene har vi sett at det er læringskulturen i klassen som ofte avgjør hvordan de digitale ressursene som tas i bruk, og i hvilken grad de bidrar til gode læringsprosesser hos elevene. Der hvor læreren/lærerne klarer å møte elevenes interesser og engasjement på en konstruktiv måte, er grunnlaget lagt for at teknologien kan bli en verdifull støtte for elevenes kunnskapsbygging.

Memoz synes å ha et potensiale som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc, men lærerne tok i varierende grad dette i bruk. I enkelte asv delstudiene tok ikke lærerne aktivt del i bruken av verktøyet. Opplæring ble gjort av forskerteamet, mens oppfølging i all hovedsak ble overlatt til en lærer som hadde elevene i andre fag. I dette tilfellet så vi klart at det gikk mye tid med til arbeid med lav produktivitet. Så lenge elevene raskt svar på såvel tekniske som faglige spørsmål var progresjonen god. Dette skjedde typisk under intensive samlinger med representanter fra forskerteamet til stede. I det elevene så ble overlatt til å arbeide videre på egen hånd fallt imidlertid progresjonen dramatisk. Dette skyldes i hovedsak forhold som ikke er knytett til Memoz, men viser likevel at det ikke er nok å introdusere et spennende verktøy dersom man unnlater å følge opp den faglige biten av undervisningenDet må sies at dette i hovedsak gjaldy en klasse som i utgangspunktet slet med motivasjonen, der flere av elevene viste liten vilje til selvstendig arbeid. Her har det imidlertid vært store forskjeller mellom de forskjellige gruppene. Det synes som om motiverte lærere i større grad evner å sette fokus på verktøyet som et utgangspunkt for å skape produkter som kan gi nye vinklinger på de faglige problemstillingene. I evalueringen fremholdt disse lærerne nettopp mulighetene som oppstår ved bruk av Memoz, og som gir en mulighet til å tenke kreativt i forhold til egne undervisningsopplegg . I motsatt ende av skalaen ser en eksempler på lærere som i mindre grad tenker fleksibelt rundt sine undervisningsopplegg, og hvor introduksjonen av et verktøy som Memoz ender opp med å være direkte kontraproduktivt.

Vi har videre sett eksempler på at elevenes læringsutbytte kan være godt, men at de memoz’ene de faktisk produserte ikke utnyttet det potensialet som verktøyet tilbyr. Dette kan oppsummeres som at elevene brukte flaten i Memoz mer til utsmykning enn til utforsking. Samtidig kunne vi også observere en rekke aktiviteter, knyttet til prosesser med å velge innhold og form på det som skulle presenteres, som ikke lar seg spore i de endelige produktet. Dette er i og for seg ikke noe som oppstår med nye verktøy, men fordi elevene i stor grad baserer presentasjonene på innholdskomponenter hentet fra nettet



Skolen kan få mye gratis dersom den klarer å trekke veksler på elevenes hverdagserfaringer. Programtyper elevene kjenner til fra før, minsker behovet for brukeropplæring. Langt viktigere er det likevel at programmene lar mange elever få en umiddelbar følelse av mestring. Når ungdom selv tar ansvar som medieprodusenter, gjerne også uten at prosessen er initiert av voksne, endres både språk og visuelle virkemidler. Barn og unge må selv få gjøre seg kjent i hypertekstlandskapet, ikke bare gjenom å se på fremstillinger lagd av andre, men gjennom selv å lage sine representasjoner av kunnskapen.

Økende bruk av nettbaserte kilder gjør det nødvendig å forholde seg til nye spørsmål om kunnskapens kilder. Elevens arbeid i Memoz har vært nært knyttet til nettbaserte innholdsressurser, noe som gir læreren både en begrunnelse for og et verktøy til å motivere elevene til refleksjon over kildetyper, kildekritikk og kildereferanser. Det er imidlertid vesentlig at man tar tak i disse problemstillingene, og evner å sette elevenes aktiviteter inne i en sammenheng som tjener undervisningsens formål. At elevene kan trekke veksler på erfaringer fra sin private mediebruk betyr ikke at dette kan implemnteres i undervisningen uten en kritisk oppfølging fra lærere, som gir anvendelsen av elevenes kompetanse en retning, slik at arbeidsprosessene og de medieproduktene som produseres får en faglig verdi.

Sluttrapport Memoz (PDF)

Svensk forskning på "Unga Nätkulturer"

KK-stiftelsen har bevilget til sammen 35 millioner til ni forskningsprosjekter innen Unga nätkulturer.

Pirate Bay, Svenska pokerförbundet, Myspace, Hyper Island, rockbandet le Shake Before Use, Telia Sonera og Ericsson er noen av de som deltar i disse prosjektene.

Projekt som fått beviljat inom satsningen på Unga Nätkulturer - KK-stiftelsen

"Skolen dreper kreativitet"

Ken Robinson om kreativitet, og hvordan denne forsvinner gjennom skolegang:

Rapport om digitale læringsressurser

Rapport om "Dagens og morgensdags studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning" er resultatet av fokusgruppeintervjuer med tre segmenter: ungdomsskoleelever, elever i videregående skole og studenter i høyere utdanning.

• Norske elever og studenter er generelt lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.
• Misnøyen er størst blant de yngste elevene.
  
  
• Både morgendagens og dagens studenter gir uttrykk for at det er svært grunnleggende faktorer som svikter.

Eksempler er:

• Vilkårlig bruk avhengig av institusjon og lærer.
• Dårlig digital kompetanse hos lærer.
• Dårlig infrastruktur som gir utslag i trege og ustabile systemer.
• Morgendagens studenter forventer at bruken av digitale læringsressurser skal bli mer utbredt og mer profesjonelt administrert i høyere utdanning.
• Bruk av digitale læringsressurser blir sett på som viktig, men ikke avgjørende.
• Digitalisering av læringsprosessen må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.

Netlife Research, Dagens og morgendagens stud... 28.10.08.pdf 552,81 kB

Status for Program for digital kompetanse

Abelia har fått utarbeidet en evaluering av kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse. Her slås det fast at Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i begrenset grad tatt i bruk til læringsformål.

Rambøll Management har på oppdrag fra Abelia gjennomført en statusbeskrivelse av Program for digital kompetanse 2004-2008. Evalueringen viser at av de ni delmålene som er oppnådd er syv på feltet infrastruktur.

Det er et dårlig etablert marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål. Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler. En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten.

Flere rapporter med samme budskap
Vedlagt under er en rapport fra FAFO og Econ Poyry om IKT i utdanningen (Bare bok gjør ingen klok) som konkluderer med mye av det samme som Rambøll. Det er en avsporing å gi alle PC før de pedagogiske modellene er på plass.

En rapport fra Europakommisjonen vedlagt under konkluderer med at informasjons- og kommunikasjonsteknologi ikke benyttes nok i europeiske utdanningssystemer. Rapporten beskriver hvordan bruken av e-læring har utviklet seg i Europa siden 2000 og at utdanningssystemene må reformeres for å møte de teknologiske endringene som skjer i samfunnet.

> Bare bok gjør ingen klok

> Evaluering av målene i Program for digital kompetanse

> Innledning rapport Program for digital kompetanse.pdf

> Litteraturliste Program for digital kompetanse

> Program for digital kompetanse

> Rapport fra Europa-kommisjonen

Abelia

Mimi Ito om ungdoms positive bruk av nettet

Mimi Ito var keynote under AOIR08, der et paper om Memoz ble presentert i en av parallellsesjonene. Ito presenterte funn fra forskningsprosjektet som hun snakker om i denne videoen:



ITU skriver på sine nettsider at studien, som er gjennomført ved University of California, viser at tenåringer utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, men at dette i liten grad forstås eller verdsettes av voksne.

"There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the digital age.", sier Ito, som har skrevet rapporten fra studien.

Nye funksjoner i Memoz

Selve forskningsprosjektet knyttet til Memoz nærmer seg slutten, og det har etter hvert blitt en god del artikler og konferansebidrag. Parallelt har Mediesenteret jobbet videre med å utvikle funksjoner i Memoz. Dan har gjort en kjempejobb og implementert hele ønskelista.



Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale.

En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...

Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.

Staten må bruke delingskulturen på Internett

Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems. Det går frem av rapporten eBorger 2.0, som i dag ble overlevert fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Rapporten har undertittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, og er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SINTEF anbefaler at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere heller enn passive mottakere av informasjon.

Anbefalingene fra forskerne betyr at offentlig informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig og gjenbrukbar, og at det offentlige i større grad må eksperimentere og ta sjanser. Rapporten trekker fram eksempler på innovative tjenester fra andre land, for eksempel USA og Storbritannia.

Last ned eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF-format)

Rapporten er utarbeidet av Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF.

Ny rapport: Staten m�bruke delingskulturen på Internett - regjeringen.no

Videoer fra "Sosial web og læring"

Vil endre "nettvettreglene"

Petter Bae Brandtzæg hevder at nettvettreglene dreper muligheter for utvikling av digital kompetanse:

I dag sees sosial medier og Internett som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral, noe også Kunnskapsminister Solhjell poengterte på konferansen ”Sosiale medier og læring” ved Universitetet i Oslo 16. oktober. Dessverre vil en utnyttelse av delingskulturen gå i stå om barna er anonyme på Internett. Nettvettregler skal både lære og bevisstgjøre barna, deres foreldre og skolen om hvordan de og barn i aldrene 0-18 skal forholde seg til Internett. Det er derfor avgjørende at disse reglene utformes så presist som mulig og at de snarest fjerner reglen om anonymitet og at en ikke kan publisere bilder av seg selv på Internett. Barn og unge i alderen 10 år og oppover må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett.

Cyberetikk

AOIR08, kort oppsummert

Ungdoms bruk av sosiale nettsteder

Forskeren mener tenåringene utfører de samme aktivitetene og opplever de samme tingene på et nettsamfunn som det de ville gjort om de hadde møttes på en kafé eller på gata utenfor en kiosk.
− Dette kan vi forklare ved å se på samhandlingen som utspiller seg på den sosiale weben. Gjennom mine undersøkelser har jeg funnet utallige eksampler på fleip og flørt. Samtidig utveksler de sladder, hjelper hverandre med lekser og deler personlige refleksjoner. Hele interaksjonen er enormt identitetsskapende.
boyd trekker frem tre nøkkelkomponenter som hører til et nettsamfunn.
For det første oppretter du en profil hvor du kan fremstille deg selv slik du vil. For det andre må du forholde deg til fjerne og nære venner. På den måten lærer ungdommene å håndtere kompliserte sosiale relasjoner. For det tredje er det en arena som ungdommene kan delta i sin egen studie.
- Dette er særlig aktuelt i USA der vi mangler offentlig kommunikasjonssystem og kriminaliteten er stor. Mange ungdommer får ikke lov til å forlate hjemmet av sine egne foreldre. Jeg ser forskjell på nettsamfunn i USA og Europa. I Europa fungerer nettsamfunnene som supplement til det å være sammen på vanlig måte, men i USA har en større del av ungdomskulturen og unges sosiale omgang beveget seg inn i nettsamfunn.

Likhetstrekkene mellom tradisjonelle møter og digitalsamhandling er sterke. Likevel er det forskjeller som det er verdt å merke seg. - Nettet kjennetegnes ved at alt er søkbart. Det gjør det mulig å kopiere hverandre. Videre forholder nettbrukeren seg til et usynlig publikum. Dine utsagn, handlinger og fremferd kan følges og vurderes. Ikke bare her og nå, men også flere år senere. Interaksjonen krever at ungdommene utvikler enorme ferdigheter i sosialt samspill.

ITU - danah boyd