Mimi Ito om ungdoms positive bruk av nettet

Mimi Ito var keynote under AOIR08, der et paper om Memoz ble presentert i en av parallellsesjonene. Ito presenterte funn fra forskningsprosjektet som hun snakker om i denne videoen:



ITU skriver på sine nettsider at studien, som er gjennomført ved University of California, viser at tenåringer utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, men at dette i liten grad forstås eller verdsettes av voksne.

"There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the digital age.", sier Ito, som har skrevet rapporten fra studien.

Nye funksjoner i Memoz

Selve forskningsprosjektet knyttet til Memoz nærmer seg slutten, og det har etter hvert blitt en god del artikler og konferansebidrag. Parallelt har Mediesenteret jobbet videre med å utvikle funksjoner i Memoz. Dan har gjort en kjempejobb og implementert hele ønskelista.



Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale.

En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...

Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.

Staten må bruke delingskulturen på Internett

Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems. Det går frem av rapporten eBorger 2.0, som i dag ble overlevert fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Rapporten har undertittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, og er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SINTEF anbefaler at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere heller enn passive mottakere av informasjon.

Anbefalingene fra forskerne betyr at offentlig informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig og gjenbrukbar, og at det offentlige i større grad må eksperimentere og ta sjanser. Rapporten trekker fram eksempler på innovative tjenester fra andre land, for eksempel USA og Storbritannia.

Last ned eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF-format)

Rapporten er utarbeidet av Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF.

Ny rapport: Staten m�bruke delingskulturen på Internett - regjeringen.no

Videoer fra "Sosial web og læring"

Vil endre "nettvettreglene"

Petter Bae Brandtzæg hevder at nettvettreglene dreper muligheter for utvikling av digital kompetanse:

I dag sees sosial medier og Internett som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral, noe også Kunnskapsminister Solhjell poengterte på konferansen ”Sosiale medier og læring” ved Universitetet i Oslo 16. oktober. Dessverre vil en utnyttelse av delingskulturen gå i stå om barna er anonyme på Internett. Nettvettregler skal både lære og bevisstgjøre barna, deres foreldre og skolen om hvordan de og barn i aldrene 0-18 skal forholde seg til Internett. Det er derfor avgjørende at disse reglene utformes så presist som mulig og at de snarest fjerner reglen om anonymitet og at en ikke kan publisere bilder av seg selv på Internett. Barn og unge i alderen 10 år og oppover må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett.

Cyberetikk

AOIR08, kort oppsummert

Ungdoms bruk av sosiale nettsteder

Forskeren mener tenåringene utfører de samme aktivitetene og opplever de samme tingene på et nettsamfunn som det de ville gjort om de hadde møttes på en kafé eller på gata utenfor en kiosk.
− Dette kan vi forklare ved å se på samhandlingen som utspiller seg på den sosiale weben. Gjennom mine undersøkelser har jeg funnet utallige eksampler på fleip og flørt. Samtidig utveksler de sladder, hjelper hverandre med lekser og deler personlige refleksjoner. Hele interaksjonen er enormt identitetsskapende.
boyd trekker frem tre nøkkelkomponenter som hører til et nettsamfunn.
For det første oppretter du en profil hvor du kan fremstille deg selv slik du vil. For det andre må du forholde deg til fjerne og nære venner. På den måten lærer ungdommene å håndtere kompliserte sosiale relasjoner. For det tredje er det en arena som ungdommene kan delta i sin egen studie.
- Dette er særlig aktuelt i USA der vi mangler offentlig kommunikasjonssystem og kriminaliteten er stor. Mange ungdommer får ikke lov til å forlate hjemmet av sine egne foreldre. Jeg ser forskjell på nettsamfunn i USA og Europa. I Europa fungerer nettsamfunnene som supplement til det å være sammen på vanlig måte, men i USA har en større del av ungdomskulturen og unges sosiale omgang beveget seg inn i nettsamfunn.

Likhetstrekkene mellom tradisjonelle møter og digitalsamhandling er sterke. Likevel er det forskjeller som det er verdt å merke seg. - Nettet kjennetegnes ved at alt er søkbart. Det gjør det mulig å kopiere hverandre. Videre forholder nettbrukeren seg til et usynlig publikum. Dine utsagn, handlinger og fremferd kan følges og vurderes. Ikke bare her og nå, men også flere år senere. Interaksjonen krever at ungdommene utvikler enorme ferdigheter i sosialt samspill.

ITU - danah boyd

Arkitektur og IKT

Koblingene mellom arkitektur informasjons- design, hvordan en strukturerer informasjon, sosiale bruksmåter etc er mange. Jeg skal la de fleste ligge, men kan ikke la være å kommentere bygningen som AOIR08 arrangeres i. Det danske IT-Universitetet er Danmarks yngste universitet, og flyttet inn i sitt nåværende husvære i 2004. Ut fra førsteinntrykket tjener denne bygningen formålet noe til de grader. Her ser det ut til at de riktige grepene er gjort, med store fellesareal, en mengde grupperom, god tilgang på datamaskiner - enten man vil benytte en stasjonær eller har med sin egen. Et sted jeg ville kunne trives som student, og sikker som lærer også for den saks skyld.

Konferansen omfatter til sammen rundt 270 innlegg, så her er det nok et og annet som forsvinner i mengden. Var en smule bekymret da mitt innlegg var satt opp kl 9.00 i morges, men rommet ble rimelig fullt. Fordelen med mange grupper er også at de som kommer stort sett er genuint interessert i tema, noe som gir kvalifiserte spørsmål i etterkant. Alt i alt en god opplevelse, selv om presentasjoner på engelsk alltid er litt mer virent enn på morsmålet.

Presentation AOIR08

Presentation by Jon Hoem at AOIR08 - Internet Research 9.0: Rethinking Community, Rethinking Place. The paper "Spatial webpublishing and bricolage" was presented like this:

Opening Up Education

MIT Press har precis kommit ut med en intressant antologi om öppna digitala lärresurser: Opening Up Education - The Collective Advancement of Education through Open Technology, Open Content, and Open Knowledge. Den är redigerad av Tory Iiyoshi, chef för Knowledge Media Laboratory på The Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching, och Vijay Kumar, som är ansvarig för Office of Educational Innovation and Technology på MIT.

Antologin är släppt under en Creative Commons-licens, och kan både laddas ner gratis som PDF och läsas fritt på skärmen via ebokstjänsten Scribd. Den kan förstås även köpas i tryckt format.

Via Framtidens lärande - KK-stiftelsen

Underveisrapport

Statusrapport Memoz som oppsummerer arbeidet så langt, og synliggjør de gjennomførte og planlagte leveransene fra prosjektet.

Rapporten lå til grunn for en presentasjon ved en workshop arrangert av ITU den 6. oktober. Innholdet ble også presentert via denne memozen, og kan oppsummeres slik:

Prosjektet har i all hovedsak blitt gjennomført som planlagt, dog med noen forsinkelser i forhold til opprinnelig tidsplan. Dette skyldes i all hovedsak at samarbeidspartnere, som vi hadde en klar intensjonsavtale med, trakk seg før arbeidet kom skikkelig i gang (mer om dette under samarbeidspartnere).

Prosjektet har så langt blitt presentert ved to internasjonale konferanser, og en presentasjon nå i oktober - også denne ved en internasjonal konferanse. Tre artikler / bokkapitler er allerede under utarbeidelse, mens en fjerde er så vidt påbegynt. Arbeidet med disse artiklene vil fortsette ut over høsten, men vil trolig ikke være fullstendig ferdigstilt ved utgangen av prosjektperioden.

Foreløpige funn fra delprosjektene
I større grad enn tidligere bringer elever med seg erfaringer fra privat bruk av Internettet i åpne og semi-åpne system (f.eks Facebook, MSN, Piczo, YouTube m fl). Introduksjon av åpne system som Memoz blir dermed lettere og er en del av en eksisterende elevpraksis. Vi har sett en rekke eksempler på hvordan elevene trekker direkte veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. Elevene tar dermed i bruk sitt personlige tilfang av kompetanser som de har lært seg i, for dem, mer meningsfulle kontekster. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre Piczo. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.

Memoz synes å gi lærere et verktøy til å tenke kreativt rundt bruk av IKT i sin undervisning. Verktøyet fungerer som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc. Fokus på (gjen)bruk av eksisterende ressurser endrer i mange tilfeller skoleoppgaver mot å tilpasse, drøfte, lage nye sammenhenger heller enn å liste opp fakta.

Rapport om "nettverksssamfunnet"

I forbindelse med forskningsprogrammet "Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor" har Institutt for samfunnsforskning levert en rapport på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet: "Nettverkssamfunn og frivillig organisering".

Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.

Rapporten "Nettverkssamfunn og frivillig organisering? (pdf-format)

Forskere og Wikipedia

Olav Øvrebø og Torgeir Nærland oppsummerer Vox Publicas artikkelserie om Wikipedia og forskere. I kronikken i Aftenposten ber de forskere om å Ta ansvar på Wikipedia, og kommer samtidig med noen konkrete forslag:

• Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
• Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
• Forskere burde i høyere grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
• Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universiteter og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
• Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy . Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin "matematikk, kunnskap og Wikipedia".

Store Norske blir endelig en åpen ressurs

I januar 2009 vil Store norske leksikon gjøre innholdet fritt tilgjengelig, og man innser dermed at det ikke finnes noe alternativ til gratis på nettet. Samtidig åpnes det for at alle som ønsker det kan legge inn artikler på sine interessefelt. Dette vil selvsagt kreve aktiv "røkting", og en kan søke om å bli fagansvarlig på en rekke fagområder. Målet er etterhvert å få opp mot 1000 fagansvarlige.

Ifølge Dagbladet er det budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året. Det høres ut som en noenlunde realistisk målsetning, i alle fall dersom man allierer seg med partnere som kan generere trafikk (noen bør hviske "NRK" i øret til Giske). Olav Øvrebø viser til Spiegel Wissen som aktivt kobler nyheter med materiale fra leksikon. Han påpeker videre at denne modellen har et stort potensiale, og bør gjøre Store Norske til en svært interessant partner for norske leverandører av nyheter.

Aftenposten skriver at Nasjonalbiblioteket skal bidra med lister med anbefalt utdypende lesning. Videre at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum vil bidra med en million kroner hvert av de kommende tre årene for å sørge for tilrettelegging mot landets museer, biblioteker og arkiver.

Oppsummering av workshop den 25. august

Artikler og bokkapitler

• Romlig publikasjon og kropslig refleksjon :: Teknologistøtta læring og opplevelse av historie
  Rune Baggetun, Jo Wake
  
  
• Romlig publisering på Rommen
  Magnus J. Bliksrud, Egil G. Skogseth og Svein Østerud.
  
  
• Den topografiske tekst
  Jon Hoem og Ture Schwebs

Under planlegging

• Romlig publisering og selvpresentasjon ved St Paul
  Jon Hoem, Ture Schwebs, Rune Baggetun

Bidrag ved internasjonale konferanser

• Memoz: Spatial Webpublishing
  Jon Hoem (BlogTalk 2008)
  
  
• Design and understanding of non sequential multimodal texts
  Magnus Johan Bliksrud (Multimodality and Learning: New Perspectives on Knowledge, Representation and Communication)
  
  
• Spatial webpublishing and bricolage
  Jon Hoem (IR 9.0: Rethinking Communities, Rethinking Place)