Memoz

Artikkel i Digital kompetanse

2009-11-25T14:43:00.000-08:00

Jeg kan nok ikke legge ut artikkelen ennå, så foreløpig er det bare å henvise til Digital kompetanse:

Artikkelen står på trykk i 2/2009

Jeg tar imidlertid sjansen på å gjengi sammendraget:

Memoz er et publiseringsverktøy for det vi kan kalle spatial nettpublisering, utviklet ved Mediesenteret Høgskolen i Bergen. Et forskningsprosjekt, finansiert gjennom ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser, har i 2008 sett på bruken av Memoz i undervisning og læring. Memoz har vært utprøvd i utvalgte klasser på Rommen skole - Oslo, Fana gymnas - Bergen, Laksevåg gymnas - Bergen, og St. Paul skole - Bergen.

Forskningsprosjektet knyttet til bruken av Memoz har hatt som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse (ITU Monitor, 2007). Det dokumenteres at bruken av datamaskiner i skolen ikke bare er et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men at dette i like stor grad er et spørsmål om kompetanse, samt hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.

Elevene som i dag møter skolen er oppvokst med Internett og World Wide Web. Idet elevene nærmer seg ungdomsskolen, er nettet den viktigste kommunikasjonskanalen for mange, viktigere enn bøker, aviser og kringkasting. En konsekvens av dette er at elevene bringer med seg til dels omfattende erfaringer fra sin private bruk av Internettet i åpne og semi-åpne sosiale nettfellesskap.

De sosiale bruksmåtene, sammen med mulighetene til å komme til orde med en personlig stemme, medfører at noen av de tradisjonelle skillene mellom offentlig og privat sfære forandres eller brytes ned. Konsekvensene er rask spredning av nye estetiske praksiser, noe som utfordrer de tradisjonelle arenaene for kulturdannelse. I nettmediene endres uttrykkene og produksjonsmåtene raskt. Produksjon og distribusjon av medietekster skjer ikke lenger bare individuelt, men også gjennom kollektive prosesser (Hoem, 2006).

Forskningsprosjektets hovedmålsetning har vært å finne ut om elevene faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner, samtidig som vi har ønsket å se på hvorvidt bruken av Memoz støtter lærernes undervisning på en formålstjenlig måte.

Stedsfremstilling med Memoz

2009-05-06T01:04:00.000-07:00

Presentasjon av hvordan Memoz og romlig nettpublisering kan knyttes til "stedsfremstilling"

Google maps er et eksempel på en romlig publiseringsform der informasjon blir gjort mer anvendbar gjennom absolutt posisjonering.

Slik informasjon kan presenteres med ulike "skjermteknologier", også løsninger som lar brukerne være i mer direkte interaksjon med sine fysiske omgivelser (f eks "augmented reality").

Informasjonen vil her være avhengig av brukerens endrete posisjon, noe som kan betegnes som en relativ posisjonering. I motsatt ende av skalene finner vi romlige publiseringsformer som er mye brukt blant unge. En populær tjeneste er Piczo.com.

De estetiske prakisene domineres av uttrykk som befinner seg langt unna det som "voksenverdenen" regner som "pent".

Måten en jobber med å skape disse skjermuttrykkene har mye til felles med de arbeidsmåtene som kommer med nye, taktile skjermteknologier.

Det vi velger å betegne som "romlig nettpublisering" er knyttet til begge disse utviklingstrendene: informasjon som knyttes til posisjon og grensesnitt som har romlige egenskaper.

Dette kan videre ses som en del av en større utviklingstrend der tid får mindre betydning som betemmende faktor, samtidig som forhold knyttet til rom får større betydning for hvordan informasjon blir mediert.

Publiseringsverktøyet Memoz ? Memory organizer ? knytter publiseringen til disse utviklingstrendene. Ved hjelp av Memoz kan brukerne publisere romlig, samt knytte informasjon til posisjon.

Ved hjelp av Memoz kan brukerne plassere ulike medieobjekter på en flate som skalerer i det uendelige. Alle objekter kan hyperlinkes og navnet Memoz er valgt med referanse til Vannevar Bush, som var den første til å skissere prinsippene for hypertekst, og hans memex - memory extender.

Memoz ble laget for å legge til rette for brikolasje på weben. Tjenesten legger i stor grad opp til gjenbruk av eksisterende informasjon og tredjeparts tjenester.

En memoz (arbeidsflate) kan deles med andre brukere, slik at man kan samarbeide om et felles uttrykk. Ethvert objekt på flaten kan identifiseres med en unik URL. Når man lenker til et objekt sørger Memoz for at det automatisk scrolles frem til det aktuelle objektets nåværende posisjon på flaten.

Den romlige romlige representasjonen kan støtte hukommelsen på måter som i mindre grad kan oppnås ved andre memoreringsteknikker. Tankekart og konseptkart har lenge vært en romlig form med en rekke forskjellige bruksområder. Disse teknikkene representerer en måte å organisere informasjon på, som effektivt supplerer andre representasjonsformer.

Romlige presentasjonsformer har en lang historie i analoge medier, her representert ved Aby Warburg's Memnosyne Atlas. Eksisterende materiale, fortrinnsvis bøker, plansjer og fotografier, ble sammenstilt for utstillingsformål. Utstillingene ble avfotografert, og disse fotoene kunne deretter inngå i senere sammenstillinger.

Slike aktiviteter kan sammenlignes med brikolørens (les om brikolasje og selvfremstilling) : den som samler et forråd av elementer, uten konkrete tanker om senere bruk, og gjenbruker disse ved behov. Vuvox.com er et eksempel på en romlig publiseringsløsning som legger til rette for integrasjon av mediemateriell, lagret ved hjelp av andre tjenester. Glogster er en annen løsning for romlig nettpublisering. Resultatet blir en presentasjon som vises ved hjelp av Flash, og som enkelt kan inkluderes på andre nettsider.

De romlige publiseringsløsningene kan være vanskelige å kategorisere. Her skiller vi mellom grensesnittenes dimensjoner (tredimensjonalt impliserer at objekter kan plasseres over/under - foran/bak hverandre) og valgfrihet med tanke på tilfanget av medieelementer.

Denne kategoriseringen fanger imidlertid ikke opp en tredje parameter: hvorvidt løsningen har funksjonalitet for å knytte objekter til en absolutt posisjon.

Video, som demonstererer noen av funksjonene, samt hvordan Memoz får et zoombart grensesnitt i nettleseren Firefox:

En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.

Når en arbeider med Memoz gjør brukerne en rekke endringer knyttet til et objekt.

Objektene settes inn i en kontekst, f eks gjennom lenker fra eksterne nettsider eller andre memozer.
Objektene er del av en struktur på den enkelte flaten. Objekter kan knyttes til en meny med intralenker.
Objektenes innhold kan editeres som et vanlig innholdselement i et CMS.
Objektene kan til en hver tid omplasseres på flaten.

Denne memozen viser en elevproduksjon der oppgaven var å presentere en romans handling knyttet til steder. Eksemplet viser hvordan en elev med begrensete norskkunnskaper kan arbeide med Memoz. Den romlige publiseringsformen gir umiddelbar, visuell mestring, noe som etter hvert suppleres med skriftlig informasjon. Flere av memozene viser også hvordan elevene trekker veksler på eksisterende ferdigheter knyttet til Piczo. Overskriftene kan for eksempel bli laget i Piczo og så limt inn som HTML-kode i Memoz.

De romlige publiseringsformene har langt flere frihetsgrader enn andre presentasjonsformer, noe som også kan resultere i kaotiske uttrykk. De unge er langt på vei vant med slike estetiske uttrykk. Sett fra brikolørens synspunkt er det å samle elementer vel så viktig som "produktet". Sammenstillingen kan hele tiden endres og elementene fremstår i nye konstellasjoner. Romlig nettpublisering har et betydelig potensiale når det gjelder å lage presentasjoner som knytter informasjon til sted (posisjon i fysisk eller virtuelt rom). Vi kan her snakke om stedsfremstilling: hvordan en bruker velger å representere et sted.

En kan se for seg at en memoz knyttes tilen absolutt posisjon ved hjelp av GPS-koordinater og at man dermed kan hente ut informasjon og poste til systemet avhengig av brukerens posisjon når han benytter systemet.

Rapport fra ITUs inspirasjonsseminar

2009-05-03T12:43:00.000-07:00

ITU gjennomførte en serie inspirasjonsseminarer i tidsrommet september 2008 - mars 2009 hvor fokuset var rettet mot hvordan skoleledere i videregående skole kan lykkes med utviklingen av digital kompetanse.

Den foreløpige rapporten oppsummerer erfaringene fra seminarene, og ITU ønsker nå kommentarer og innspill fra deltakerne til sluttrapporten.

ITU fortsetter satsningen på skoleledelse, og rapporten fra inspirasjonsseminarene sammen med kommentarer vil være med på å gi innspill og føringer for denne satsningen framover.

Et aktivt grep skoleledere kan gjøre, er å gjennomføre vår fritt tilgjengelige nettressurs ITU Mentor, som kan brukes til ytterligere refleksjon rundt skolens bruk av IKT. ITU Mentor gir konkrete råd og tips for å styrke skolens IKT-bruk og strategiarbeid, og ITU planlegger å følge opp skoler som gjennomfører ITU Mentor med videre kompetanseutviklingstiltak.

Inspirasjonsseminarrapport
(8 522kb)

Rapport fra ITUs inspirasjonsseminar : ITU

Sluttrapport fra forskningsprosjektet om Memoz

2009-03-30T07:11:00.000-07:00

Fra oppsummeringen (hele rapporten nederst):

En hovedmålsetning har vært å finne ut om eleven faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner. På alle skolene har vi sett eksempler på hvordan de mest digitalt kompetante elevene evnet å trekke veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre blant annet Piczo. Dette gjelder selvsagt i ulik grad, men mange av disse elevene viste stor kreativitet når de stod overfor problemer med teknologien. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.

Det er imidlertid vanskelig å konkludere i retning av at det er en sammenheng mellom "bedre produkter" og læringsutbytte. I flere av delprosjektene har vi sett at det er læringskulturen i klassen som ofte avgjør hvordan de digitale ressursene som tas i bruk, og i hvilken grad de bidrar til gode læringsprosesser hos elevene. Der hvor læreren/lærerne klarer å møte elevenes interesser og engasjement på en konstruktiv måte, er grunnlaget lagt for at teknologien kan bli en verdifull støtte for elevenes kunnskapsbygging.

Memoz synes å ha et potensiale som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc, men lærerne tok i varierende grad dette i bruk. I enkelte asv delstudiene tok ikke lærerne aktivt del i bruken av verktøyet. Opplæring ble gjort av forskerteamet, mens oppfølging i all hovedsak ble overlatt til en lærer som hadde elevene i andre fag. I dette tilfellet så vi klart at det gikk mye tid med til arbeid med lav produktivitet. Så lenge elevene raskt svar på såvel tekniske som faglige spørsmål var progresjonen god. Dette skjedde typisk under intensive samlinger med representanter fra forskerteamet til stede. I det elevene så ble overlatt til å arbeide videre på egen hånd fallt imidlertid progresjonen dramatisk. Dette skyldes i hovedsak forhold som ikke er knytett til Memoz, men viser likevel at det ikke er nok å introdusere et spennende verktøy dersom man unnlater å følge opp den faglige biten av undervisningenDet må sies at dette i hovedsak gjaldy en klasse som i utgangspunktet slet med motivasjonen, der flere av elevene viste liten vilje til selvstendig arbeid. Her har det imidlertid vært store forskjeller mellom de forskjellige gruppene. Det synes som om motiverte lærere i større grad evner å sette fokus på verktøyet som et utgangspunkt for å skape produkter som kan gi nye vinklinger på de faglige problemstillingene. I evalueringen fremholdt disse lærerne nettopp mulighetene som oppstår ved bruk av Memoz, og som gir en mulighet til å tenke kreativt i forhold til egne undervisningsopplegg . I motsatt ende av skalaen ser en eksempler på lærere som i mindre grad tenker fleksibelt rundt sine undervisningsopplegg, og hvor introduksjonen av et verktøy som Memoz ender opp med å være direkte kontraproduktivt.

Vi har videre sett eksempler på at elevenes læringsutbytte kan være godt, men at de memoz’ene de faktisk produserte ikke utnyttet det potensialet som verktøyet tilbyr. Dette kan oppsummeres som at elevene brukte flaten i Memoz mer til utsmykning enn til utforsking. Samtidig kunne vi også observere en rekke aktiviteter, knyttet til prosesser med å velge innhold og form på det som skulle presenteres, som ikke lar seg spore i de endelige produktet. Dette er i og for seg ikke noe som oppstår med nye verktøy, men fordi elevene i stor grad baserer presentasjonene på innholdskomponenter hentet fra nettet

Skolen kan få mye gratis dersom den klarer å trekke veksler på elevenes hverdagserfaringer. Programtyper elevene kjenner til fra før, minsker behovet for brukeropplæring. Langt viktigere er det likevel at programmene lar mange elever få en umiddelbar følelse av mestring. Når ungdom selv tar ansvar som medieprodusenter, gjerne også uten at prosessen er initiert av voksne, endres både språk og visuelle virkemidler. Barn og unge må selv få gjøre seg kjent i hypertekstlandskapet, ikke bare gjenom å se på fremstillinger lagd av andre, men gjennom selv å lage sine representasjoner av kunnskapen.

Økende bruk av nettbaserte kilder gjør det nødvendig å forholde seg til nye spørsmål om kunnskapens kilder. Elevens arbeid i Memoz har vært nært knyttet til nettbaserte innholdsressurser, noe som gir læreren både en begrunnelse for og et verktøy til å motivere elevene til refleksjon over kildetyper, kildekritikk og kildereferanser. Det er imidlertid vesentlig at man tar tak i disse problemstillingene, og evner å sette elevenes aktiviteter inne i en sammenheng som tjener undervisningsens formål. At elevene kan trekke veksler på erfaringer fra sin private mediebruk betyr ikke at dette kan implemnteres i undervisningen uten en kritisk oppfølging fra lærere, som gir anvendelsen av elevenes kompetanse en retning, slik at arbeidsprosessene og de medieproduktene som produseres får en faglig verdi.

Sluttrapport Memoz (PDF)

Svensk forskning på "Unga Nätkulturer"

2009-01-02T04:50:00.000-08:00

KK-stiftelsen har bevilget til sammen 35 millioner til ni forskningsprosjekter innen Unga nätkulturer.

Pirate Bay, Svenska pokerförbundet, Myspace, Hyper Island, rockbandet le Shake Before Use, Telia Sonera og Ericsson er noen av de som deltar i disse prosjektene.

Projekt som fått beviljat inom satsningen på Unga Nätkulturer - KK-stiftelsen

"Skolen dreper kreativitet"

2008-12-18T16:12:00.000-08:00

Ken Robinson om kreativitet, og hvordan denne forsvinner gjennom skolegang:

Rapport om digitale læringsressurser

2008-12-18T14:14:00.000-08:00

Rapport om "Dagens og morgensdags studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning" er resultatet av fokusgruppeintervjuer med tre segmenter: ungdomsskoleelever, elever i videregående skole og studenter i høyere utdanning.

Norske elever og studenter er generelt lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.
Misnøyen er størst blant de yngste elevene.
Både morgendagens og dagens studenter gir uttrykk for at det er svært grunnleggende faktorer som svikter.

Eksempler er:

Vilkårlig bruk avhengig av institusjon og lærer.
Dårlig digital kompetanse hos lærer.
Dårlig infrastruktur som gir utslag i trege og ustabile systemer.
Morgendagens studenter forventer at bruken av digitale læringsressurser skal bli mer utbredt og mer profesjonelt administrert i høyere utdanning.
Bruk av digitale læringsressurser blir sett på som viktig, men ikke avgjørende.
Digitalisering av læringsprosessen må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.

Netlife Research, Dagens og morgendagens stud... 28.10.08.pdf 552,81 kB

Status for Program for digital kompetanse

2008-12-11T15:47:00.000-08:00

Abelia har fått utarbeidet en evaluering av kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse. Her slås det fast at Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i begrenset grad tatt i bruk til læringsformål.

Rambøll Management har på oppdrag fra Abelia gjennomført en statusbeskrivelse av Program for digital kompetanse 2004-2008. Evalueringen viser at av de ni delmålene som er oppnådd er syv på feltet infrastruktur.

Det er et dårlig etablert marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål. Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler. En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten.

Flere rapporter med samme budskap
Vedlagt under er en rapport fra FAFO og Econ Poyry om IKT i utdanningen (Bare bok gjør ingen klok) som konkluderer med mye av det samme som Rambøll. Det er en avsporing å gi alle PC før de pedagogiske modellene er på plass.

En rapport fra Europakommisjonen vedlagt under konkluderer med at informasjons- og kommunikasjonsteknologi ikke benyttes nok i europeiske utdanningssystemer. Rapporten beskriver hvordan bruken av e-læring har utviklet seg i Europa siden 2000 og at utdanningssystemene må reformeres for å møte de teknologiske endringene som skjer i samfunnet.


> Bare bok gjør ingen klok
> Evaluering av målene i Program for digital kompetanse
> Innledning rapport Program for digital kompetanse.pdf
> Litteraturliste Program for digital kompetanse
> Program for digital kompetanse
> Rapport fra Europa-kommisjonen

Abelia

Mimi Ito om ungdoms positive bruk av nettet

2008-12-04T09:39:00.000-08:00

Mimi Ito var keynote under AOIR08, der et paper om Memoz ble presentert i en av parallellsesjonene. Ito presenterte funn fra forskningsprosjektet som hun snakker om i denne videoen:

ITU skriver på sine nettsider at studien, som er gjennomført ved University of California, viser at tenåringer utvikler viktige sosiale og tekniske ferdigheter online, men at dette i liten grad forstås eller verdsettes av voksne.

"There are myths about kids spending time online – that it is dangerous or making them lazy. But we found that spending time online is essential for young people to pick up the social and technical skills they need to be competent citizens in the digital age.", sier Ito, som har skrevet rapporten fra studien.

Nye funksjoner i Memoz

2008-12-04T03:13:00.000-08:00

Selve forskningsprosjektet knyttet til Memoz nærmer seg slutten, og det har etter hvert blitt en god del artikler og konferansebidrag. Parallelt har Mediesenteret jobbet videre med å utvikle funksjoner i Memoz. Dan har gjort en kjempejobb og implementert hele ønskelista.

Nå er jeg selvsagt partisk så det holder, men våger påstanden: dette er blant de absolutt beste verktøyene for produksjon av sammensatte elevtekster. Jeg vet faktisk ikke om noe verktøy som kommer i nærheten en gang. Tekstene blir selvsagt ikke strukturert som i en tekstbehandler, her er det snakk om tekster med adskillig større, og sammensatt, potensiale.

En av artiklene vi arbeider med videre viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer. Memoz er et slikt verktøy...

Dette er et verktøy som Mediesenteret håper kan komme folket til gode gjennom NDLA, som delvis har finansiert utviklingen av verktøyet. Etter å ha prøvd ut tidligere versjoner av Memoz i en rekke klasser på ulike nivå er jeg ikke i tvil om at dette er et verktøy som både lærere og elever vil kunne ha stor nytte av.

Staten må bruke delingskulturen på Internett

2008-11-04T09:46:00.000-08:00

Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems. Det går frem av rapporten eBorger 2.0, som i dag ble overlevert fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Rapporten har undertittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, og er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SINTEF anbefaler at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere heller enn passive mottakere av informasjon.

Anbefalingene fra forskerne betyr at offentlig informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig og gjenbrukbar, og at det offentlige i større grad må eksperimentere og ta sjanser. Rapporten trekker fram eksempler på innovative tjenester fra andre land, for eksempel USA og Storbritannia.

Last ned eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF-format)

Rapporten er utarbeidet av Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF.

Ny rapport: Staten m�bruke delingskulturen på Internett - regjeringen.no

Videoer fra "Sosial web og læring"

2008-10-29T02:02:00.000-07:00

Vil endre "nettvettreglene"

2008-10-23T16:21:00.000-07:00

Petter Bae Brandtzæg hevder at nettvettreglene dreper muligheter for utvikling av digital kompetanse:

I dag sees sosial medier og Internett som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral, noe også Kunnskapsminister Solhjell poengterte på konferansen ”Sosiale medier og læring” ved Universitetet i Oslo 16. oktober. Dessverre vil en utnyttelse av delingskulturen gå i stå om barna er anonyme på Internett. Nettvettregler skal både lære og bevisstgjøre barna, deres foreldre og skolen om hvordan de og barn i aldrene 0-18 skal forholde seg til Internett. Det er derfor avgjørende at disse reglene utformes så presist som mulig og at de snarest fjerner reglen om anonymitet og at en ikke kan publisere bilder av seg selv på Internett. Barn og unge i alderen 10 år og oppover må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett.

Cyberetikk

AOIR08, kort oppsummert

2008-10-20T02:42:00.000-07:00

Ungdoms bruk av sosiale nettsteder

2008-10-17T15:37:00.000-07:00

Forskeren mener tenåringene utfører de samme aktivitetene og opplever de samme tingene på et nettsamfunn som det de ville gjort om de hadde møttes på en kafé eller på gata utenfor en kiosk.
− Dette kan vi forklare ved å se på samhandlingen som utspiller seg på den sosiale weben. Gjennom mine undersøkelser har jeg funnet utallige eksampler på fleip og flørt. Samtidig utveksler de sladder, hjelper hverandre med lekser og deler personlige refleksjoner. Hele interaksjonen er enormt identitetsskapende.
boyd trekker frem tre nøkkelkomponenter som hører til et nettsamfunn.
For det første oppretter du en profil hvor du kan fremstille deg selv slik du vil. For det andre må du forholde deg til fjerne og nære venner. På den måten lærer ungdommene å håndtere kompliserte sosiale relasjoner. For det tredje er det en arena som ungdommene kan delta i sin egen studie.
- Dette er særlig aktuelt i USA der vi mangler offentlig kommunikasjonssystem og kriminaliteten er stor. Mange ungdommer får ikke lov til å forlate hjemmet av sine egne foreldre. Jeg ser forskjell på nettsamfunn i USA og Europa. I Europa fungerer nettsamfunnene som supplement til det å være sammen på vanlig måte, men i USA har en større del av ungdomskulturen og unges sosiale omgang beveget seg inn i nettsamfunn.

Likhetstrekkene mellom tradisjonelle møter og digitalsamhandling er sterke. Likevel er det forskjeller som det er verdt å merke seg. - Nettet kjennetegnes ved at alt er søkbart. Det gjør det mulig å kopiere hverandre. Videre forholder nettbrukeren seg til et usynlig publikum. Dine utsagn, handlinger og fremferd kan følges og vurderes. Ikke bare her og nå, men også flere år senere. Interaksjonen krever at ungdommene utvikler enorme ferdigheter i sosialt samspill.

ITU - danah boyd

Arkitektur og IKT

2008-10-16T06:34:00.000-07:00

Koblingene mellom arkitektur informasjons- design, hvordan en strukturerer informasjon, sosiale bruksmåter etc er mange. Jeg skal la de fleste ligge, men kan ikke la være å kommentere bygningen som AOIR08 arrangeres i. Det danske IT-Universitetet er Danmarks yngste universitet, og flyttet inn i sitt nåværende husvære i 2004. Ut fra førsteinntrykket tjener denne bygningen formålet noe til de grader. Her ser det ut til at de riktige grepene er gjort, med store fellesareal, en mengde grupperom, god tilgang på datamaskiner - enten man vil benytte en stasjonær eller har med sin egen. Et sted jeg ville kunne trives som student, og sikker som lærer også for den saks skyld.

Konferansen omfatter til sammen rundt 270 innlegg, så her er det nok et og annet som forsvinner i mengden. Var en smule bekymret da mitt innlegg var satt opp kl 9.00 i morges, men rommet ble rimelig fullt. Fordelen med mange grupper er også at de som kommer stort sett er genuint interessert i tema, noe som gir kvalifiserte spørsmål i etterkant. Alt i alt en god opplevelse, selv om presentasjoner på engelsk alltid er litt mer virent enn på morsmålet.

Presentation AOIR08

2008-10-15T07:01:00.000-07:00

Presentation by Jon Hoem at AOIR08 - Internet Research 9.0: Rethinking Community, Rethinking Place. The paper "Spatial webpublishing and bricolage" was presented like this:

Opening Up Education

2008-10-11T14:50:00.000-07:00

MIT Press har precis kommit ut med en intressant antologi om öppna digitala lärresurser: Opening Up Education - The Collective Advancement of Education through Open Technology, Open Content, and Open Knowledge. Den är redigerad av Tory Iiyoshi, chef för Knowledge Media Laboratory på The Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching, och Vijay Kumar, som är ansvarig för Office of Educational Innovation and Technology på MIT.
Antologin är släppt under en Creative Commons-licens, och kan både laddas ner gratis som PDF och läsas fritt på skärmen via ebokstjänsten Scribd. Den kan förstås även köpas i tryckt format.

Via Framtidens lärande - KK-stiftelsen

Underveisrapport

2008-10-11T13:29:00.000-07:00

Statusrapport Memoz som oppsummerer arbeidet så langt, og synliggjør de gjennomførte og planlagte leveransene fra prosjektet.

Rapporten lå til grunn for en presentasjon ved en workshop arrangert av ITU den 6. oktober. Innholdet ble også presentert via denne memozen, og kan oppsummeres slik:

Prosjektet har i all hovedsak blitt gjennomført som planlagt, dog med noen forsinkelser i forhold til opprinnelig tidsplan. Dette skyldes i all hovedsak at samarbeidspartnere, som vi hadde en klar intensjonsavtale med, trakk seg før arbeidet kom skikkelig i gang (mer om dette under samarbeidspartnere).

Prosjektet har så langt blitt presentert ved to internasjonale konferanser, og en presentasjon nå i oktober - også denne ved en internasjonal konferanse. Tre artikler / bokkapitler er allerede under utarbeidelse, mens en fjerde er så vidt påbegynt. Arbeidet med disse artiklene vil fortsette ut over høsten, men vil trolig ikke være fullstendig ferdigstilt ved utgangen av prosjektperioden.

Foreløpige funn fra delprosjektene
I større grad enn tidligere bringer elever med seg erfaringer fra privat bruk av Internettet i åpne og semi-åpne system (f.eks Facebook, MSN, Piczo, YouTube m fl). Introduksjon av åpne system som Memoz blir dermed lettere og er en del av en eksisterende elevpraksis. Vi har sett en rekke eksempler på hvordan elevene trekker direkte veksler på erfaringer med andre systemer når de jobber med Memoz. Elevene tar dermed i bruk sitt personlige tilfang av kompetanser som de har lært seg i, for dem, mer meningsfulle kontekster. For eksempel kunnskaper om HTML, som de har lært som en del av å mestre Piczo. De elevene som behersker slike teknikker synes å oppleve at de sitter på kompetanse som blir relevant i forhold til oppgaveløsning i skolesituasjonen.

Memoz synes å gi lærere et verktøy til å tenke kreativt rundt bruk av IKT i sin undervisning. Verktøyet fungerer som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS etc. Fokus på (gjen)bruk av eksisterende ressurser endrer i mange tilfeller skoleoppgaver mot å tilpasse, drøfte, lage nye sammenhenger heller enn å liste opp fakta.

Rapport om "nettverksssamfunnet"

2008-09-28T13:36:00.000-07:00

I forbindelse med forskningsprogrammet "Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor" har Institutt for samfunnsforskning levert en rapport på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet: "Nettverkssamfunn og frivillig organisering".

Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.

Rapporten "Nettverkssamfunn og frivillig organisering? (pdf-format)

Forskere og Wikipedia

2008-09-26T03:42:00.000-07:00

Olav Øvrebø og Torgeir Nærland oppsummerer Vox Publicas artikkelserie om Wikipedia og forskere. I kronikken i Aftenposten ber de forskere om å Ta ansvar på Wikipedia, og kommer samtidig med noen konkrete forslag:

Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
Forskere burde i høyere grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universiteter og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy . Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin "matematikk, kunnskap og Wikipedia".

Store Norske blir endelig en åpen ressurs

2008-09-16T16:46:00.000-07:00

I januar 2009 vil Store norske leksikon gjøre innholdet fritt tilgjengelig, og man innser dermed at det ikke finnes noe alternativ til gratis på nettet. Samtidig åpnes det for at alle som ønsker det kan legge inn artikler på sine interessefelt. Dette vil selvsagt kreve aktiv "røkting", og en kan søke om å bli fagansvarlig på en rekke fagområder. Målet er etterhvert å få opp mot 1000 fagansvarlige.

Ifølge Dagbladet er det budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året. Det høres ut som en noenlunde realistisk målsetning, i alle fall dersom man allierer seg med partnere som kan generere trafikk (noen bør hviske "NRK" i øret til Giske). Olav Øvrebø viser til Spiegel Wissen som aktivt kobler nyheter med materiale fra leksikon. Han påpeker videre at denne modellen har et stort potensiale, og bør gjøre Store Norske til en svært interessant partner for norske leverandører av nyheter.

Aftenposten skriver at Nasjonalbiblioteket skal bidra med lister med anbefalt utdypende lesning. Videre at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum vil bidra med en million kroner hvert av de kommende tre årene for å sørge for tilrettelegging mot landets museer, biblioteker og arkiver.

Oppsummering av workshop den 25. august

2008-09-04T10:09:00.000-07:00

Artikler og bokkapitler

Romlig publikasjon og kropslig refleksjon :: Teknologistøtta læring og opplevelse av historie
Rune Baggetun, Jo Wake
Romlig publisering på Rommen
Magnus J. Bliksrud, Egil G. Skogseth og Svein Østerud.
Den topografiske tekst
Jon Hoem og Ture Schwebs

Under planlegging

Romlig publisering og selvpresentasjon ved St Paul
Jon Hoem, Ture Schwebs, Rune Baggetun

Bidrag ved internasjonale konferanser

Memoz: Spatial Webpublishing
Jon Hoem (BlogTalk 2008)
Design and understanding of non sequential multimodal texts
Magnus Johan Bliksrud (Multimodality and Learning: New Perspectives on Knowledge, Representation and Communication)
Spatial webpublishing and bricolage
Jon Hoem (IR 9.0: Rethinking Communities, Rethinking Place)

Sosial web og læring

2008-08-22T01:03:00.000-07:00

Konferanse om sosial web og læring, 16. oktober

Blant foredragsholderne er Danah Boyd , en ung og fremtredende forsker fra USA, som gjennom selv å delta i ulike nettsamfunn studerer hvordan ungdom sosialiserer og representerer seg selv på nett.

Neil Selwyn fra London Knowledge Lab, som har arbeidet med hvordan det nye sosiale nettet kan brukes i skolen, og bidrar med konkrete innspill til nye arbeidsmåter og muligheter for skolen

Universitetet i Oslo 16. oktober fra 10.00–15.30.

Mer på ITUs nettsider.

JotYou

2008-08-22T00:49:00.000-07:00

JotYou - så definitivt en spennede tjeneste, som gir en rekke muligheter knyttet til lokasjon:

>Videoen i høy kvalitet

Digital etnografi

2008-08-16T10:58:00.000-07:00

Tidligere i sommer holdt Michael Wesch et foredrag ved Library of Congress om bruken av YouTube. Bloggen hans, knyttet til undervisning i Digital Ethnography, er også vel verd å kikke på.

Via Leif Harboe.

Sprout

2008-08-10T13:49:00.000-07:00

Dette er bare en kjapp test av Sprout, et verktøy for å lage Flashobjekter som kan inkludere det meste. Jeg fikk nesten litt "memoz-feeling" når jeg testet dette.

Gunnar Liestøl jobbet for noen år siden med et ITU-prosjekt der målet var å utvikle "korte audio-visuelle noder som både presenterer et emne/tema og introduserer kvalitetssikrede digitale ressurser". Det jeg så demonstrert var laget ved hjelp av LiveStage, men så vidt jeg kan se bør Sprout kunne gjøre jobben...

Rapport om "Nye nettfenomener"

2008-06-12T07:24:00.001-07:00

Nye nettfenomener er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

Rapport Nye nettfenomener. Staten og delekulturen (pdf)

Utrykt vedlegg 1 - foranalysen (pdf)
Utrykt vedlegg 2 - spørreundersøkelsen (pdf)
Utrykt vedlegg 3 - fokusgruppene (pdf)

Memoz i Firefox 3

2008-06-01T09:51:00.000-07:00

Å kunne zoome i Memoz har vært noe som brukere har etterspurt. Enn så lenge har jeg henvist dem til Opera, som har hatt en fungerende zoomfunksjon en stund. Opera spiller imidlertid ikke like godt sammen med Memoz som det Firefox og Safari gjør. Nå er løsningen her i form av Firefox 3, som viser Memoz slik det er ment å være, samtidig som zooming er på plass.

Internet explorer er fremdeles en hodepine - snart omdøpt til Intetnet explorer. Selv nyere versjoner av IE nekter å vise kart i Memoz ( vet ikke om det skyldes at de ikke vil være venner med Google), og opplastingstiden blir mange ganger lengre enn hva tilfellet er i Firefox.

Med andre ord: Sjekk Firefox.no og last ned versjon 3 når den er klar. Firefox lar seg ofte installere selv om du ikke har fulle administrasjonrettigheter på maskinen din, så det er verd å gjøre et forsøk - og samtidig befri seg selv fra IE-åket.

VoiceThread - nyttig supplement til Memoz

2008-05-14T04:17:00.000-07:00

VoiceThread er et verktøy som bør egne seg utmerket til "miniforelesninger" på nettet og hvor det er mange muligheter for å bruk i Memoz. Med dette kommer det auditive inn på en måte som åpenbart lar seg integrere i en "HTML-boks" i Memoz samtidig som brukergrensesnittet er så enkelt at både lærere og elever raskt vil lære å implementere det.

Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.

Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.

Ryktene sier at en herværende læringsplattform har kommet med muligheter for opptak av lyd og video direkte i nettleseren. Skulle du ha behov knyttet til undervisning, samtidig som du ønsker å benytte en mer fleksibel tjeneste er det en glede å melde at VoiceThread kommer i en egen versjon for undervisning :)

Her har får du bedre kontroll med hvem som får kommentere, og slipper dermed å moderere kommentarene.

En kjapp test i Memoz blir seende slik ut:

Her kombineres en rekke ulike elementer og eksemplifiserer styrken ved den romlige publiseringsformen som memoz representerer i kombinasjon med ulike lineære uttrykksformer: Videoen fra Google video, presentasjonen laget med Google Presenter og bilde-lyd-presentasjonen laget med VoiceThread der brukerne kan føre en annen samtale enn den det åpens for gjennom de tekstlige kommentarene til objektene i Memoz.

Slik kan det åpenbart jobbes med sammensatte tekster, på en måte som er genuin for nettmediene og der koblingen til de verktøyene som ungdom bruker til daglig blir gjort så sømløs som mulig.

Via JaO

Computer Games as Learning - ITU

2008-03-26T05:02:00.000-07:00

Kan dataspill inspirere oss til å skape en mer interessant, produktiv og motiverende skole? En av verdens ledende forskere på dataspill og læring David Shaffer innleder på ITUs konferanse ”Computer Games as Learning”. Konferansen er en møteplass for utforsking av hvordan læring foregår i spill, presentasjoner av konkrete prosjekter som benytter spillbasert teknologi og diskusjoner om hvordan man kan designe bedre og mer motiverende læring i skolen.

ITU - 21.-22. april: Computer Games as Learning - ITU arrangerer konferanse og workshop

Memoz - spatial webpublishing

2008-03-02T17:22:00.001-08:00

Or alternatively "spatial weblogging"

Anyway, this is today's presentation at BlogTalk08 in Cork

Google Sites

2008-02-28T17:01:00.000-08:00

Det har gått temmelig lang tid siden Google kjøpte opp JotSpot, men det ser ut til at de har benyttet ventetiden godt.

Med det som blir hetende Google Sites kan innholdet kan redigeres WYSIWYG, uten bruk av HTML-kode eller spesiell wiki-syntaks, men heldigvis ermanuell HTML-koding også mulig. Muligheten til å editere koden er noen ganger en uvurderlig feature.

Med Google Sites kan brukerne også publisere dokumenter fra andre Google-tjenester som Google Docs og Picasa, samt legge til vedlegg der innholdet blir søkbart.

Det har en stundt vært grunn til å spå at LMS-leverandørene kan komme til å utkonkurrert av Google Apps straks skolene innser at de kan få bedre, og gratis tjenester. Nå er det riktignok mange forhold som spiller inn, men den spådommen er ikke akkurat blitt mindre sansynlig etter dette. Videoen som presenteret Google Sites nevner da også undervisning som et konkret anvendelsesområde:

Styrket innsats for kvalitet i skolen

2008-01-01T15:05:00.000-08:00

I sin nyttårstale i dag varslet statsminister Jens Stoltenberg at regjeringen i løpet av 2008 vil møte foreldre og skolefolk til samtaler om kvaliteten i skolen.

I talen sa han at de internasjonale undersøkelsene av kvaliteten i skolen er et alvorlig varsel for norsk skole. - Regjeringen har oppfattet beskjeden. Vi vil gå grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene, sa Stoltenberg.

I talen stilte han spørsmål ved om vi har gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen, og om for mye ansvar er lagt over på hver enkelt elev og de foresatte.

- Men fremfor alt vil vi styrke innsatsen i skolen. Vi vil forbedre leseopplæringen, sørge for bedre lærerutdanning og at flere lærere får etter- og videreutdanning. Vi skal ha flere timer i skolen og mer leksehjelp. Skolen skal være en plass for læring og for grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og matematikk.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har allerede varslet tiltak for å møte situasjonen. Regjeringen arbeider også med en stortingsmelding om kvalitet i skolen.

Nyttårstale 2008 - regjeringen.no

Dataspill inn i skolen

2007-12-18T11:37:00.000-08:00

ITUs Cathrine Tømte skriver i Aftenposten om "Dataspill inn i skolen":

Hele 8 av 10 elever som får spesialundervisning, er gutter. Thomas Nordahl konkluderer i rapporten "Gutter og jenters situasjon og læring i skolen" med at gutter ikke får realisert sitt potensial i forhold til læring i dagens skole.

At flest gutter faller utenfor skolesystemet, er ikke unikt for Norge. Sverige dokumenterer en lignende situasjon. Rapporten "Kön och skolframgång. Tolkningar och perspektiv", 2005 peker på at rådende maskulinitetnormer innenfor ungdomskulturen er "anti-skoeske". Det er med andre ord ikke kult å være skoleflink for gutter, noe som kan bidra til at gutter velger bort skolen. Skolen er derfor nødt til å gjøre noen grep for å endre på denne alvorlige utviklingen.

En løsning kan være å ta ungdomskulturen inn i skolen. Vi vet at lærerne har et stort behov for et bredere repertoar av undervisningsmetoder. Videre vet vi at gutters ungdomskultur i stor grad er preget av dataspill.

Barn klarer seg godt på nettet på egenhånd

2007-12-12T00:37:00.000-08:00

Barn hanterar nätets baksidor på ett intelligent och medvetet sätt. Det visar Elza Dunkels, Umeå universitet i sin avhandling om barns användning av internet, vilken bygger på en intervjustudie med drygt 100 barn i skolår 6.

Medierna målar ofta upp nätet som en farlig miljö för unga. De barn som Umeå-forskaren Elza Dunkels djupintervjuat för sin avhandling Bridging the Distance - Children's Strategies on the Internet har en mer avspänd attityd till internets avigsidor. De känner i regel till vilka faror som finns och har utvecklat strategier för att kunna hantera hoten, står det i ett pressmeddelande från Umeå universitet.

- De negativa sidorna är inte särskilt framträdande när barnen i studien berättar om sina internetvanor, vilket är raka motsatsen till hur ungas internetanvändning ofta beskrivs i medierna. I stället tycks internet tillföra något positivt i deras liv. Internet är en arena för kommunikation med andra, en arena som på vissa sätt skiljer sig från dem som finns i riktiga livet.

Ladda ner delar av avhandlingen från Umeå universitets webbplats.

Kollegiet - Barnen klarar sig bra på nätet själva

Digitale læringsressurser forandrer skolen, men hvordan?

2007-11-29T07:52:00.000-08:00

Unga människor använder nätet kontinuerligt när de lär. Lärarna tar in allt mer digitalt material i sin undervisning. Skolan förändras - men hur? Nyligen påbörjade OECD en pilotstudie som ska kartlägga hur användningen av digitala lärresurser påverkar utbildningsystemen i de nordiska länderna.

Kollegiet - Digitala lärresurser förändrar skolan - men hur?

Trusler og nettbruk

2007-11-19T11:48:00.000-08:00

YouTube-episoden på Askøy nådde RedaksjonEN, og debatten ble faktisk ikke så verst.

Jeg merket meg spesielt hva yngste deltager, leder av Elevorganisasjonen Vibeke Mohn Herberg, sa: "Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde." Mer presist kan det knapt sies. Dette betyr mer fokus på produksjon og aktiv bruk, mindre bruk av nettet som oppslagsverk. Herberg nevnte et konkret eksempel, som jeg dessverre ikke fikk med meg, men det gikk på at elevene ble sendt til en bestemt innholdsressurs, uten at de ble gitt konkrete, produktuive oppgaver.

Her er det lett å skylde på lærerne, men jeg tror det bare delvis er rett adresse. For noen dager siden var jeg på skolebesøk på en videregående skole i Bergensområdet og fikk et visst innsyn i hva man sliter med straks man forsøker seg på å bruke nettet som verktøy. Den enkelte lærer kan stort sett bare glemme å installere programvare på sin egen PC, og selv IT-ansvarlig på skolen sliter. I praksis fører dette til at de få lærerne som er innovatører møter en lang rekke hindre når de forsøker å promotere bruk av IKT i kollegiet.

Vel tilbake på jobb fikk jeg høre at det dessverre ikke stopper med dette. Det er nesten så jeg ikke tror at dette stemmer, men flere kunne bekrefte at lærere i grunnskolen i Bergen ikke får lese e-post hjemmefra. For noen dager siden ble det påpekt hvordan lærere må legge inn fritid til oppdatering når det gjelder bruk av IKT. Dette er trolig noe mange vil gjøre dersom de ser at de får noe igjen for det når de er på jobb. Desto mer absurd blir det dersom lærerne møter hindringer som på utenforstående virker fullstendig banale.

Det står ikke stort bedre til i høyere utdanning heller. På Høgskolen kan vi ikke installere programmer på våre egen PCer, og en kollega som spurte pent om å få OpenOffice ble regelrett nektet. Resultatet blir at en ikke orker og finner taktikker, enten ved å bruke sin egen, private maskinvare (jeg drar aldri mer på et oppdrag utenfor arbeidsplassen med den bærbare PCen fra kontoret) eller man innordner seg systemet og nærmer seg verden via Office-pakken og Internet Explorer. Der stopper det, både når det gjelder programvare og kompetanse. Ikek fordi dette er dårlig programvare, men fordi det er det eneste alternativet for mange.

At det skorter på digital kompetanse i norsk skole bør derfor ikke forundre noen. Stedet å begynner er kanskje ikke mer kursing, men å la lærere få anledning til å ta mulighetene i bruk. La dem slippe åket og mangelen på tillt som de møtes med når det gjelder å være "herre over egen maskin".

"Født som nettbruker?"

2007-11-16T14:32:00.001-08:00

Jill Walker om "Fleksibel læring", nærmere bestemt blogg og wiki blant dagens studenter:

| View | Upload your own

Memoz på mobiltelefonen?

2007-11-13T05:17:00.000-08:00

Det er nok et stykke frem, men demoen av Googles Android gjør at en tenker tanken:

Digitalt kaos og læring

2007-11-13T02:55:00.000-08:00

Det är inte längre själva informationen som är viktigast, utan hur den kan kopplas samman med annan information och få oss att förstå verkligheten bättre. Det menar David Weinberger, författare till amerikanska bestsellern Everything is Miscellaneous: The Power of the New Digital Disorder, som visar hur digitaliseringen av samhället vänder upp och ner på vårt sätt att söka, organisera och förhålla oss till information och kunskap.

Kollegiet - Digitalt kaos och lärande

Fra styring til læring

2007-11-11T14:36:00.000-08:00

Lærende organisasjoner er synlige, nysgjerrige, lydhøre og inderlig glade i faglig debatt. De bygger opp sin egen kompetanse og deler den villig med andre. De setter seg gjerne på skolebenken. De prøver, feiler og lærer av sine feil uten å knuges av dårlig samvittighet.

Slik jeg tolker utviklingen på feltet, har Norge, som Europa og verden forøvrig, kommet for kort innenfor praktisk elæring til å foreta endelige valg eller drive detaljstyring av virksomheten. Hvilken framtid har LMS-systemene? Åpne løsninger (OER)? Læringsportalene? Standardisert koding? Sosial tagging? Elevproduksjon? Internasjonale markeder for ressursutvikling og bruk?

Vi er ennå på prøvestadiet. Vi må utvikle vår praksis og den tilhørende fagligheten - som bør ha en dyp forankring i egen praksis. Jeg mistror de sanglærere som ikke kan synge.

SK 45/07: Fra styring til læring - Plinius

Om forskningsprosjektet "Memoz"

2007-11-10T03:25:00.000-08:00

Forskningsprosjektet har som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse, ITU Monitor 2007. Dette er ikke bare et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men i like stor grad et spørsmål om kompetanse og hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.

Alle som i dag begynner i videregående skole er oppvokst med World Wide Web. For dagens elever er weben en minst like betydningsfull kommunikajonskanal som aviser og kringkasting. Dette medfører at elevene kommer til skolen med et ganske avansert "digital smak" og en av skolens utfordringer er å omsette denne mediekompetansen på måter som tjener undervisnigen.

Gjennom et forskningsprosjekt finansiert av ITU vil Mediesenteret Høgskolen Bergen, sammen med partnere ved Universitetet i Bergen og universitetet i Oslo, se på bruken av et egenutviklet publiserings-verktøy, kalt Memoz. Dette verktøyet er basert på en publiseringsform som er svært utbredt blant unge: Det vi kan kalle "romlig publisering", der en nettsider enkelt kan utformes med stor kreativ frihet.

Verktøyet Memoz er laget for å kunne knytte informasjon, mediert på forskjellige måter, sammen visuelt. Eleven kan enkelt koble tekst og audiovisuelle uttrykk, og de kan samarbeide om å utarbeide slike sammensatte uttrykk.

Memoz muliggjør fri plassering av ulike elementer på en ubegrenset skjermflate, både når det gjelder posisjon på flaten og i forhold til plassering i lag. Mange av de begrensningene som man opplever i publiseringssystemer beregnet for et sluttprodukt på papir kan dermed unngås. Alle elementene som legges inn i en memoz er skalerbare og flyttbare, slik at man enkelt kan ekseperimentere med ulike utforminger av sidene. De enkelte elementene kan også adresseres individuelt, noe som åpner for helt nye måter å bruke hypertekst, for eksempel i en presentasjon

Verktøyet lar elevene samarbeide om publisering på en felles flate der den enkelte elevs bidrag lett kan gjenfinnes. Systemet gjør det mulig å kombinere egenskaper som en kjenner fra weblogger (kommentarfunksjoner), wikier (samarbeid om felles produkt), samt geografiske informasjonssystemer (kobling til sted). Elevene kan jobbe sammen på felles prosjekter og informasjonen blir lagret slik at dette samarbeidet kan inkludere elever andre steder i landet, eller i utlandet for den saks skyld.

I prosjektet skal vi undersøke hvordan Memoz kan benyttes ved produksjon av sammensatte tekster. Vi vil arbeide spesielt med å komme fram til gode arbeidsmetoder, både når det gjelder elevenes arbeidsformer og lærerens tilrettelegging, oppfølging, og vurdering.

Arbeid i Memoz er nært knyttet til innholdsressurser som finnes på nettet. Dette gir læreren et konkret utgangspunkt og et verktøy for å lære elevene hvordan de kan jobbe med forskjellige kilder, hvordan de utøver kildekritikk, samt hvordan de bør referere til kildene i form av hyperlenker. Det å sette innhold inn i nye sammenhenger er en vesentlig kvalitet ved en sammensatt skjermtekst, og Memoz tilbyr her muligheter til å operasjonalisere en viktige bestanddel av "digital kompetanse".

Prosjektet starter i november 2007 og vil være avsluttet i løpet av 2008.

Nye nettfenomner

2007-11-09T17:30:00.000-08:00

ITU og IMK (UiO) har satt i gang et felles prosjekt om "nye nettfenomener":

Web 2.0 og sosial web brukes gjerne som fellesbetegnelser på en rekke nye Internettjenester. Typiske eksempler er YouTube, Facebook, Nettby og Wikipedia. Felles for disse er at brukerne er viktige bidragsytere i å skape, utvikle og vedlikeholde mediet. I stadig sterkere grad er bruken av IKT og nye medier interaktiv, kommuniserende og sosial.

For offentlig sektor kan nye mediefenomener gi muligheter til å målrette informasjon og tjenester og i større grad komme i dialog med brukerne. Nye nettfenomener er et prosjekt som spør: Hva kjennetegner nye generasjoners IKT- og mediebruk? Hvordan kan/bør myndighetene forholde seg til og utnytte nye nettfenomener for sine kommunikasjons- og tjenesteytingsformål?

Tidlig presentasjon av Memoz

2007-11-09T14:30:00.000-08:00

En tidlig presentasjon av Memoz der konseptet forklares. Demoen er fremdeles forbeholdt de innvidde :)

Skjermdumpet er hentet fra presentasjonen og viser et eksempel på arbeidsflaten i Memoz - her med et verdenskart som bakgrunn. Arbeidsflaten er ubegrenset og brukeren navigerer ved hjelp av "navigatoren" som vises i utsnittet.

Om unge nettkulturer

2007-11-09T13:40:00.000-08:00

KK-stiftelsen i Sverige har kommet med en ny rapport om unge nettkulturer.

Rapporten er utviklet blant annet gjennom en blogg på Kollegiet sine hjemmeside.

Fremtidens læringsomgivelser

2007-11-09T11:44:00.000-08:00

Mediesenteret samarbeider med Senter for utdanningsforskning, også ved høgskolen, Intermedia (UiB), samt Svein Østerud og Egil Skogseth (UiO). I prosjektet skal vi jobbe med flere skoler i Bergen og en skole i Oslo.

Prosjektet er knyttet til ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser

Forskningsprogrammet har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om og praksisnære modeller for utvikling av digital kompetanse og integrering av IKT i faglig arbeid. Intensjonen bak satsingen er å legge til rette for videreutvikling og forbedring av praksis, noe som på sikt vil gi oss kunnskap om hvordan fremtidens læringsomgivelser kan eller bør se ut.

Programutlysningen er forankret i Program for digital kompetanse 2004-2008 som skisserer ambisiøse mål og visjoner for utdanningen: utvikling av digital kompetanse for alle og integrering av IKT i alle fag.

Følgende prosjekter er tildelt midler i programmet:

Den digitale lærergjerningen - Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning
LMS i fremtidens læringsmiljø - NTNU, Voksne i livslang læring
TWEAK - Universitetet i Oslo, InterMedia
Elevproduserte læringsobjekter i naturfag: Fra Internettsøk til kunnskapsintegrasjon - Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
Ballast - Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning
Memoz - Høgskolen i Bergen m fl
Spillbasert læring i økonomifaget - Høgskolen i Buskerud, avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap

Memoz er innvilget støtte

2007-11-09T11:05:00.000-08:00

Med "prosjektstart" en fredags kveld :)