torsdag 29. november 2007

Digitale læringsressurser forandrer skolen, men hvordan?

Unga människor använder nätet kontinuerligt när de lär. Lärarna tar in allt mer digitalt material i sin undervisning. Skolan förändras - men hur? Nyligen påbörjade OECD en pilotstudie som ska kartlägga hur användningen av digitala lärresurser påverkar utbildningsystemen i de nordiska länderna.
Kollegiet - Digitala lärresurser förändrar skolan - men hur?

mandag 19. november 2007

Trusler og nettbruk

YouTube-episoden på Askøy nådde RedaksjonEN, og debatten ble faktisk ikke så verst.

Jeg merket meg spesielt hva yngste deltager, leder av Elevorganisasjonen Vibeke Mohn Herberg, sa: "Skolen må begynne å bruke Internett som verktøy i stedet for som kilde." Mer presist kan det knapt sies. Dette betyr mer fokus på produksjon og aktiv bruk, mindre bruk av nettet som oppslagsverk. Herberg nevnte et konkret eksempel, som jeg dessverre ikke fikk med meg, men det gikk på at elevene ble sendt til en bestemt innholdsressurs, uten at de ble gitt konkrete, produktuive oppgaver.

Her er det lett å skylde på lærerne, men jeg tror det bare delvis er rett adresse. For noen dager siden var jeg på skolebesøk på en videregående skole i Bergensområdet og fikk et visst innsyn i hva man sliter med straks man forsøker seg på å bruke nettet som verktøy. Den enkelte lærer kan stort sett bare glemme å installere programvare på sin egen PC, og selv IT-ansvarlig på skolen sliter. I praksis fører dette til at de få lærerne som er innovatører møter en lang rekke hindre når de forsøker å promotere bruk av IKT i kollegiet.

Vel tilbake på jobb fikk jeg høre at det dessverre ikke stopper med dette. Det er nesten så jeg ikke tror at dette stemmer, men flere kunne bekrefte at lærere i grunnskolen i Bergen ikke får lese e-post hjemmefra. For noen dager siden ble det påpekt hvordan lærere må legge inn fritid til oppdatering når det gjelder bruk av IKT. Dette er trolig noe mange vil gjøre dersom de ser at de får noe igjen for det når de er på jobb. Desto mer absurd blir det dersom lærerne møter hindringer som på utenforstående virker fullstendig banale.

Det står ikke stort bedre til i høyere utdanning heller. På Høgskolen kan vi ikke installere programmer på våre egen PCer, og en kollega som spurte pent om å få OpenOffice ble regelrett nektet. Resultatet blir at en ikke orker og finner taktikker, enten ved å bruke sin egen, private maskinvare (jeg drar aldri mer på et oppdrag utenfor arbeidsplassen med den bærbare PCen fra kontoret) eller man innordner seg systemet og nærmer seg verden via Office-pakken og Internet Explorer. Der stopper det, både når det gjelder programvare og kompetanse. Ikek fordi dette er dårlig programvare, men fordi det er det eneste alternativet for mange.

At det skorter på digital kompetanse i norsk skole bør derfor ikke forundre noen. Stedet å begynner er kanskje ikke mer kursing, men å la lærere få anledning til å ta mulighetene i bruk. La dem slippe åket og mangelen på tillt som de møtes med når det gjelder å være "herre over egen maskin".

fredag 16. november 2007

"Født som nettbruker?"

Jill Walker om "Fleksibel læring", nærmere bestemt blogg og wiki blant dagens studenter:

tirsdag 13. november 2007

Memoz på mobiltelefonen?

Det er nok et stykke frem, men demoen av Googles Android gjør at en tenker tanken:

Digitalt kaos og læring

Det är inte längre själva informationen som är viktigast, utan hur den kan kopplas samman med annan information och få oss att förstå verkligheten bättre. Det menar David Weinberger, författare till amerikanska bestsellern Everything is Miscellaneous: The Power of the New Digital Disorder, som visar hur digitaliseringen av samhället vänder upp och ner på vårt sätt att söka, organisera och förhålla oss till information och kunskap.
Kollegiet - Digitalt kaos och lärande

søndag 11. november 2007

Fra styring til læring

Lærende organisasjoner er synlige, nysgjerrige, lydhøre og inderlig glade i faglig debatt. De bygger opp sin egen kompetanse og deler den villig med andre. De setter seg gjerne på skolebenken. De prøver, feiler og lærer av sine feil uten å knuges av dårlig samvittighet.

Slik jeg tolker utviklingen på feltet, har Norge, som Europa og verden forøvrig, kommet for kort innenfor praktisk elæring til å foreta endelige valg eller drive detaljstyring av virksomheten. Hvilken framtid har LMS-systemene? Åpne løsninger (OER)? Læringsportalene? Standardisert koding? Sosial tagging? Elevproduksjon? Internasjonale markeder for ressursutvikling og bruk?

Vi er ennå på prøvestadiet. Vi må utvikle vår praksis og den tilhørende fagligheten - som bør ha en dyp forankring i egen praksis. Jeg mistror de sanglærere som ikke kan synge.
SK 45/07: Fra styring til læring - Plinius

lørdag 10. november 2007

Om forskningsprosjektet "Memoz"

Forskningsprosjektet har som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse, ITU Monitor 2007. Dette er ikke bare et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men i like stor grad et spørsmål om kompetanse og hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.

Alle som i dag begynner i videregående skole er oppvokst med World Wide Web. For dagens elever er weben en minst like betydningsfull kommunikajonskanal som aviser og kringkasting. Dette medfører at elevene kommer til skolen med et ganske avansert "digital smak" og en av skolens utfordringer er å omsette denne mediekompetansen på måter som tjener undervisnigen.

Gjennom et forskningsprosjekt finansiert av ITU vil Mediesenteret Høgskolen Bergen, sammen med partnere ved Universitetet i Bergen og universitetet i Oslo, se på bruken av et egenutviklet publiserings-verktøy, kalt Memoz. Dette verktøyet er basert på en publiseringsform som er svært utbredt blant unge: Det vi kan kalle "romlig publisering", der en nettsider enkelt kan utformes med stor kreativ frihet.

Verktøyet Memoz er laget for å kunne knytte informasjon, mediert på forskjellige måter, sammen visuelt. Eleven kan enkelt koble tekst og audiovisuelle uttrykk, og de kan samarbeide om å utarbeide slike sammensatte uttrykk.

Memoz muliggjør fri plassering av ulike elementer på en ubegrenset skjermflate, både når det gjelder posisjon på flaten og i forhold til plassering i lag. Mange av de begrensningene som man opplever i publiseringssystemer beregnet for et sluttprodukt på papir kan dermed unngås. Alle elementene som legges inn i en memoz er skalerbare og flyttbare, slik at man enkelt kan ekseperimentere med ulike utforminger av sidene. De enkelte elementene kan også adresseres individuelt, noe som åpner for helt nye måter å bruke hypertekst, for eksempel i en presentasjon

Verktøyet lar elevene samarbeide om publisering på en felles flate der den enkelte elevs bidrag lett kan gjenfinnes. Systemet gjør det mulig å kombinere egenskaper som en kjenner fra weblogger (kommentarfunksjoner), wikier (samarbeid om felles produkt), samt geografiske informasjonssystemer (kobling til sted). Elevene kan jobbe sammen på felles prosjekter og informasjonen blir lagret slik at dette samarbeidet kan inkludere elever andre steder i landet, eller i utlandet for den saks skyld.

I prosjektet skal vi undersøke hvordan Memoz kan benyttes ved produksjon av sammensatte tekster. Vi vil arbeide spesielt med å komme fram til gode arbeidsmetoder, både når det gjelder elevenes arbeidsformer og lærerens tilrettelegging, oppfølging, og vurdering.

Arbeid i Memoz er nært knyttet til innholdsressurser som finnes på nettet. Dette gir læreren et konkret utgangspunkt og et verktøy for å lære elevene hvordan de kan jobbe med forskjellige kilder, hvordan de utøver kildekritikk, samt hvordan de bør referere til kildene i form av hyperlenker. Det å sette innhold inn i nye sammenhenger er en vesentlig kvalitet ved en sammensatt skjermtekst, og Memoz tilbyr her muligheter til å operasjonalisere en viktige bestanddel av "digital kompetanse".

Prosjektet starter i november 2007 og vil være avsluttet i løpet av 2008.

fredag 9. november 2007

Nye nettfenomner

ITU og IMK (UiO) har satt i gang et felles prosjekt om "nye nettfenomener":
Web 2.0 og sosial web brukes gjerne som fellesbetegnelser på en rekke nye Internettjenester. Typiske eksempler er YouTube, Facebook, Nettby og Wikipedia. Felles for disse er at brukerne er viktige bidragsytere i å skape, utvikle og vedlikeholde mediet. I stadig sterkere grad er bruken av IKT og nye medier interaktiv, kommuniserende og sosial.

For offentlig sektor kan nye mediefenomener gi muligheter til å målrette informasjon og tjenester og i større grad komme i dialog med brukerne. Nye nettfenomener er et prosjekt som spør: Hva kjennetegner nye generasjoners IKT- og mediebruk? Hvordan kan/bør myndighetene forholde seg til og utnytte nye nettfenomener for sine kommunikasjons- og tjenesteytingsformål?

Tidlig presentasjon av Memoz

En tidlig presentasjon av Memoz der konseptet forklares. Demoen er fremdeles forbeholdt de innvidde :)


Skjermdumpet er hentet fra presentasjonen og viser et eksempel på arbeidsflaten i Memoz - her med et verdenskart som bakgrunn. Arbeidsflaten er ubegrenset og brukeren navigerer ved hjelp av "navigatoren" som vises i utsnittet.

Om unge nettkulturer

KK-stiftelsen i Sverige har kommet med en ny rapport om unge nettkulturer.

Rapporten er utviklet blant annet gjennom en blogg på Kollegiet sine hjemmeside.

Fremtidens læringsomgivelser

Mediesenteret samarbeider med Senter for utdanningsforskning, også ved høgskolen, Intermedia (UiB), samt Svein Østerud og Egil Skogseth (UiO). I prosjektet skal vi jobbe med flere skoler i Bergen og en skole i Oslo.

Prosjektet er knyttet til ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser

Forskningsprogrammet har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om og praksisnære modeller for utvikling av digital kompetanse og integrering av IKT i faglig arbeid. Intensjonen bak satsingen er å legge til rette for videreutvikling og forbedring av praksis, noe som på sikt vil gi oss kunnskap om hvordan fremtidens læringsomgivelser kan eller bør se ut.

Programutlysningen er forankret i Program for digital kompetanse 2004-2008 som skisserer ambisiøse mål og visjoner for utdanningen: utvikling av digital kompetanse for alle og integrering av IKT i alle fag.

Følgende prosjekter er tildelt midler i programmet:
  • Den digitale lærergjerningen - Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning
  • LMS i fremtidens læringsmiljø - NTNU, Voksne i livslang læring
  • TWEAK - Universitetet i Oslo, InterMedia
  • Elevproduserte læringsobjekter i naturfag: Fra Internettsøk til kunnskapsintegrasjon - Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
  • Ballast - Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning
  • Memoz - Høgskolen i Bergen m fl
  • Spillbasert læring i økonomifaget - Høgskolen i Buskerud, avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap

Memoz er innvilget støtte

Med "prosjektstart" en fredags kveld :)